Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

utrytande

adjektiv

Opphav

jamfør tryte (4

Tyding og bruk

som aldri tek slutt;
Døme
  • ei utrytande kjelde

tryte 4

tryta

verb

Opphav

norrønt þrjóta; samanheng med trot og trøytt

Tyding og bruk

ta slutt, bli oppbrukt, gå tom (for);
vere eller ha for lite;
Døme
  • kreftene tryt;
  • det tryt ikkje pengar der i huset

troten 2

adjektiv

Opphav

av tryte (4

Tyding og bruk

  1. som det er slutt på;
    oppbrukt
    Døme
    • maten er troten

trot

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þrot; samanheng med tryte (4 og trøytt

Tyding og bruk

det å tryte (4;
slutt, ende, opphald
Døme
  • ein straum utan trot

traute

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt þraut og med tryte (4

Tyding og bruk

langvarig røyning;
arbeid som varer lenge;

tryte 5

tryta

verb

Opphav

samanheng med trut og tryte (3

Tyding og bruk

  1. setje fram munnen;
    gjere trut;
  2. Døme
    • kua tryter etter mat

drynje

drynja

verb
kløyvd infinitiv: drynja

Opphav

jamfør svensk dröna, islandsk drynja og dansk drønne; truleg lydord

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det drunde i jorda av raset
  2. om storfe, særleg ku: gje frå seg ein langdregen lyd utan å opne munnen;
    Døme
    • kua dryn etter mat

trøyte 3

trøyta

verb

Opphav

norrønt þreyta ‘få til å tryte’; samanheng med traute

Tyding og bruk

  1. gjere ferdig;
    fullføre slutte
    Døme
    • trøyte arbeidet før jul
  2. halde på lenge (med)
    Døme
    • trøyte på arbeidet
  3. halde ut;
    Døme
    • trøyte både godt og vondt;
    • trøyte vêret
  4. Døme
    • trøyte tida;
    • trøyte dagen med lesing
  5. Døme
    • vi får trøyte ei stund til
  6. halde i arbeid, drive, røyne
    Døme
    • trøyte hesten hardt

Faste uttrykk

  • trøyte seg
    røyne seg

skinntryte

substantiv hokjønn

Opphav

av skinn og tryte (2

Tyding og bruk