Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
108 treff
Nynorskordboka
108
oppslagsord
vindstille
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
stille
(
1
I)
Tyding og bruk
område eller tilstand utan vind
Døme
seglbåtane låg med slakke segl i vindstilla
Artikkelside
velum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
fra
latin
‘segl’
Tyding og bruk
ganesegl
Artikkelside
velar
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
velum
‘segl’
Tyding og bruk
om språklyd: som blir uttalt med tungeryggen mot ganeseglet
Døme
'g' og 'k' er velare språklydar
Artikkelside
fall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fall
;
jamfør
falle
Tyding og bruk
det å
falle
(1)
;
rørsle nedover
;
det at noko er i rørsle nedetter
Døme
ho er skadd etter eit fall frå ein stige
;
i fritt fall
som etterledd i ord som
fossefall
leirfall
snøfall
måte som noko heng
eller
ligg på
;
bølgjer eller krøllar
Døme
ha fint fall i håret
;
naturleg fall
det å bli styrta eller avsett
;
det å bli erobra
;
det å døy eller bli drepen
Døme
Napoleons fall
;
dei fryktar regjeringa sitt fall
det å synde
;
jamfør
syndefall
Døme
fall og oppreising
slakta
eller
felt dyr
som etterledd i ord som
elgfall
nautfall
høgdeskilnad nedetter
;
hall
(
4
IV)
,
skråning
Døme
elva har eit fall på fem meter
;
eit fall på 1 : 20
reduksjon
,
nedgang
Døme
fall på børsane
som etterledd i ord som
temperaturfall
trykkfall
tau
eller
talje til å heise og fire segl, bom
og liknande
med
undervass-skjer
;
grunne som det bryt hardt på
Døme
fluer og fall
avkasting
,
foll
(
1
I)
Døme
kornet er lite til falls
tilfelle
(1)
Døme
vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå
;
taper vi, er det i så fall synd
;
laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass
Faste uttrykk
knall og fall
dundrande nederlag
;
fiasko
det enda i knall og fall
stå for fall
måtte falle
;
måtte slutte
Artikkelside
segl
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
segl
Tyding og bruk
stor
duk
(1)
, ofte trekanta eller firkanta, som er festa i ei
mast
(1)
eller liknande
på ein båt, eit skip eller anna fartøy, og som fangar vinden og driv fartøyet framover
Døme
vinden fylte segla
som etterledd i ord som
bramsegl
råsegl
skværsegl
utspent duk eller presenning som skal fange opp noko,
eller
som skal verne mot noko
som etterledd i ord som
brannsegl
solsegl
Faste uttrykk
berge/stryke/reve segl
ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
mannskapet reva segla
;
vi må berge segla i dette vêret
;
dei strauk segla for å få kontroll over skipet
setje ned tempoet, bremse
for fulle segl
med alle segla heiste og dermed i høg fart
skonnerten kom mot oss for fulle segl
med stor fart, kraft og energi
julesalet går for fulle segl
setje alle segl til
ha alle segla heiste og dermed segle i stor fart
setje alle krefter inn
;
setje alle klutar til
dei har sett alle segl til for å stoppe fråflytjinga
setje segl
heise segla på eit fartøy opp sånn at det kan segle
setje i gang, starte
ta rev i segla
trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
gå meir varsamt fram
;
moderere seg
under segl
på reise
;
undervegs
fullriggaren var under segl mot fjerne strender
vind i segla
medgang
;
suksess
firmaet har vind i segla for tida
Artikkelside
under segl
Tyding og bruk
på reise
;
undervegs
;
Sjå:
segl
Døme
fullriggaren var under segl mot fjerne strender
Artikkelside
stryke
stryka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
strjúka
Tyding og bruk
fare lausleg over, særleg med handa
;
jamfør
strykande
(1)
Døme
stryke nokon over håret
;
stryke seg over munnen med handbaken
;
katten strauk seg rundt føtene mine
glatte med strykejern
Døme
stryke skjorter
streke over
;
slette ut, fjerne
Døme
stryke ut og skrive på nytt
;
heile kapitalen vart stroken
;
sinnet var som stroke av henne
la gå ut
;
sløyfe
Døme
stryke som medlem
;
stryke seg av lista
rive
(
3
III
, 5)
Døme
stryke av seg lua
føre på i eit tynt lag
;
smørje
(
2
II
, 1)
Døme
stryke på måling
føre boge over strengene på strykeinstrument
Døme
ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
ikkje (la)
bestå
(1)
Døme
stryke ein kandidat til eksamen
;
ho strauk i matte
presse rogn og mjølke ut av fisk
Døme
stryke laksen
minke
(2)
(segl)
;
jamfør
stryke segl
fare snøgt
;
jamfør
strykande
(2)
Døme
stryke av garde
;
flya stryk like over hustaka
;
skuta strauk ut fjorden med god bør
Faste uttrykk
stryke flagget
fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
stryke med
setje livet til
;
døy
;
gå tapt
ein hest strauk med i ein låvebrann
;
fleire millionar kroner kan stryke med
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
stryke på dør
springe ut av huset
ho kledde raskt på seg og strauk på dør
stryke sin kos
forsvinne
Artikkelside
toppsegl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(oftast trekanta) segl over
gaffelsegl
Artikkelside
storsegl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nedste segl på stormast
Artikkelside
sjalupp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, opphavleg ‘nøtteskal’
Tyding og bruk
båt med årer eller segl brukt til å føre folk til eller frå større (krigs)skip
Artikkelside
1
2
3
…
11
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100