Avansert søk

19 treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

tåke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þoka

Tyding og bruk

  1. samling av små vassdropar som sviv i lufta, som dannar seg når temperaturen går ned til under doggpunktet, og som gjev dårleg eller inga sikt;
    Døme
    • tåka ligg tjukk i dalen;
    • tåka lettar;
    • gå seg vill i tåka
  2. i astronomi: lyst eller mørkt område på himmelen som liknar tåke (1);
    jamfør stjernetåke
  3. uklar tilstand
    Døme
    • alt er berre tåke

Faste uttrykk

svive og gå

Tyding og bruk

gå smått og sakte;
halde fram uendra;
rusle og gå;
Sjå: svive
Døme
  • takk, det sviv og går

svivel

substantiv hankjønn

Opphav

av svive

Tyding og bruk

rørleg nagle som sviv rundt og hindrar tvinning på til dømes fiskesnøre;

svive

sviva

verb

Opphav

norrønt svífa

Tyding og bruk

  1. snu seg i ein ring;
    gå rundt;
    dreie seg
    Døme
    • hjulet byrja å svive;
    • jorda sviv om sola
  2. gli til sida
    Døme
    • bilen sveiv i svingen
  3. halde seg oppe i lufta utan å falle;
  4. Døme
    • dei går berre og sviv i korridorane

Faste uttrykk

  • svive for ein
    stå vagt for ein
    • det sveiv for meg at eg hadde høyrt historia før
  • svive og gå
    gå smått og sakte;
    halde fram uendra;
    rusle og gå
    • takk, det sviv og går

sviv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svif

Tyding og bruk

  1. det å svive (1);
    fart noko sviv med
    Døme
    • dynamoen har for lite sviv
  2. det å flakke ikring
  3. stutt stykke veg;
    Døme
    • det er berre eit lite sviv nedi dalen
  4. brå kjensle eller tanke;

slipestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(sand)stein til å slipe (1) med, særleg sylinderforma stein som sviv kring ein akse
Døme
  • dra slipesteinen;
  • ha ljåen på slipesteinen

ås 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss; kanskje same opphav som ås (2

Tyding og bruk

  1. berebjelke (1), særleg horisontal takbjelke
    Døme
    • åsane ber taket
  2. stong som noko sviv rundt;
    jamfør hjulås
  3. bom, stong eller tverrtre i ymse reiskapar som til dømes slede, kjelke, plog, drag

hjul

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hjól

Tyding og bruk

  1. rund skive eller ring med eiker som sviv rundt ein aksel
    Døme
    • ei kjerre med to hjul;
    • det er mange små hjul i eit urverk
  2. i overført tyding: krinslaup, utviklingsgang
    Døme
    • vi er alle små hjul i samfunnsmaskineriet
  3. noko rundt som minner om eit hjul
    Døme
    • eit hjul av eld;
    • eit hjul av lys

Faste uttrykk

  • femte hjul på vogna
    (kjenne seg som eller vere) til overs
  • halde hjula i gang
    syte for at verksemda går som vanleg
  • liggje på hjul
    køyre, springe like bak ein annan;
    lure like bak
  • slå hjul
    svinge kroppen sidelengs i ein boge heilt rundt med mellomlanding på hendene
  • stegl og hjul
    om eldre forhold: straffereiskap i form av eit hjul som ligg vassrett på ei kvass stong som radbrekte og avretta forbrytarar vart lagde på
    • bli lagd på stegl og hjul

disk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt diskr, gjennom latin; frå gresk diskos ‘(kaste)skive’

Tyding og bruk

  1. lengre bord, skranke i butikk, kafé og liknande
    Døme
    • sal av kjøt skal gå føre seg ved eigen disk
  2. tallerken (som ein tek brødet av i altargang)
  3. rund, svakt konkav skive av plast til å kaste så ho sviv roterande i lufta;

Faste uttrykk

  • selje over disk
    selje i butikk
    • eignar seg til å selje over disk
  • stå bak disken
    ekspedere i butikk
    • 20 års fartstid i å stå bak disken

slam

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. små, organiske eller mineralske partiklar som er avsette i eller sviv i væske;
    botnfall, gjørme, grums
    Døme
    • elva fører mykje slam med seg;
    • slammet er forureina
  2. avfallsstoff som kjem til til dømes ved brenning, boring eller andre tekniske prosessar