Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
141 treff
Nynorskordboka
141
oppslagsord
snop
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
eller
nederlandsk
;
jamfør
snope
Tyding og bruk
søte saker
;
godter
,
slikkeri
,
søtsak
Døme
øydeleggje tennene med snop
Artikkelside
tøle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
tol
(
2
II)
Tyding og bruk
oftast i
fleirtal
: utstyr, saker, småting
;
pikkpakk
;
tøl
Døme
pakke saman tølene sine
;
ta tølene sine og gå
;
eg skal sjå etter i tølene mine
Artikkelside
motanke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
anke
(
1
I
, 2)
ein kan levere etter at motparten har anka, særleg brukt i saker der ingen av partane har fått fullt medhald
Døme
dei leverte motanke på erstatningskrava dei ikkje fekk medhald i
;
påtalemakta kravde motanke
Artikkelside
aktuell
adjektiv
Vis bøying
Uttale
aktuelˊl
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
seinlatin
actualis
‘verksam’
;
samanheng
med
akt
(
1
I)
Tyding og bruk
noverande
;
nærverande
Døme
i den aktuelle situasjonen
;
den aktuelle datoen
som har interesse eller er på tale (nett no)
;
viktig i ein viss samanheng
;
reell
(1)
;
mogleg
(2)
Døme
eit aktuelt spørsmål
;
aktuelle saker
;
eit høgst aktuelt tema
;
aktuelle reisemål
;
aktuelle kandidatar
;
ei aktuell bok
;
ein aktuell film
;
aktuell informasjon
;
ho er aktuell med ny bok
;
det aktuelle radioprogrammet vart diskutert
;
det kan bli aktuelt med innstrammingar
;
det er ikkje aktuelt å flytte
brukt som substantiv:
dagsnytt og aktuelt
Artikkelside
valteknisk samarbeid
Tyding og bruk
Sjå:
valteknisk
samarbeid mellom politiske parti for å sikre posisjonar eller fleirtal for saker
om eldre forhold:
listesamband
Artikkelside
valteknisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld framgangsmåten ved eit
val
(
3
III
, 2)
Faste uttrykk
valteknisk samarbeid
samarbeid mellom politiske parti for å sikre posisjonar eller fleirtal for saker
om eldre forhold:
listesamband
Artikkelside
dele
2
II
dela
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
deila
(
st
)
;
opphavleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
stykkje opp ein heilskap i mindre einingar
;
kløyve, skilje
Døme
dele noko på tvers
;
kokken delte først potetene i små biter
;
elva deler landskapet i to
brukt som adjektiv:
det er delte meiningar om kva som er best
;
mange foreldre har delt omsorg
dividere
Døme
gonge og dele
;
12 delt på 3 er 4
skifte
(
2
II
, 5)
, fordele
;
levere
(1)
Døme
fiskarane delte fangsten mellom seg
;
arbeidet er delt på fleire byggjefirma
ha felles eigarskap over
;
ha saman
Døme
dele hybel
;
dele æra
;
eg deler ikkje meininga di
informere, fortelje, kunngjere
;
gje andre innsikt i
Døme
venninnene delte alt med kvarandre
;
dele innlegg på sosiale medium
;
dele meiningane sine
;
han delte erfaringane sine med gruppa
Faste uttrykk
dele inn
samle i ulike grupper eller inndelingar
;
gruppere
,
avgrense
(2)
boka er delt inn i femten kapittel
dele seg
splitte
seg i fleire delar eller komponentar
;
samle seg i to eller fleire
grupperingar
retten delte seg i saka
dele syn
vere samd
eg deler syn med partiet i mange saker
dele ut
gje
(1)
,
overrekkje
;
fordele
dele ut ein pris
;
dei delte ut gratis vaflar på arrangementet
Artikkelside
forliksråd
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
råd
(
3
III)
Tyding og bruk
råd
(
3
III
, 3)
som meklar, og i enkelte tilfelle fell dom, i sivile saker
Døme
medlemene av forliksrådet
;
saka vil bli behandla i forliksrådet
Artikkelside
snurrepiperi
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘verdilause saker’
Tyding og bruk
kvardagsleg ting som har blitt sjeldan over tid og derfor interessant å samle på
;
raritet
,
kuriositet
Døme
tråle loppemarknader etter spesielle funn og snurrepiperi
unødvendige formalitetar eller detaljar
;
pedanteri
,
dikkedarar
Døme
dette er eit juridisk snurrepiperi
Artikkelside
herk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
harki
‘skrot’,
herki
‘stakkar’
;
samanheng
med
hark
(
2
II)
Tyding og bruk
dårlege saker, skrap
;
dårleg gjort arbeid
Døme
dette vart berre noko herk
noko plagsamt
Døme
isjias er noko herk å få
ramp, pøbel
Artikkelside
1
2
3
…
15
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100