Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
57 treff
Nynorskordboka
57
oppslagsord
øle
1
I
øla
verb
Vis bøying
Opphav
av
od
(
2
II)
Tyding og bruk
hisse (opp), eggje
Døme
ein kan øle han opp til kva det er
smeikje, rose, smiske for
;
kjæle (med)
Døme
øle med krøtera
Artikkelside
love
4
IV
lova
verb
kløyvd infinitiv:
lova
Vis bøying
Opphav
norrønt
lofa
;
samanheng med
lov
(
3
III)
Tyding og bruk
rose
(
3
III)
,
prise
(
3
III
, 1)
,
ære
(
2
II
, 2)
Døme
Gud vere lova
Artikkelside
låte
låta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
láta
;
same opphav som
la
(
3
III)
og
late
(
1
I)
Tyding og bruk
gje ein lyd
eller
tone frå seg
;
lyde
(
2
II)
;
klinge
(
2
II
, 1)
,
tone
(
3
III
, 1)
Døme
kva er det som læt så stygt?
få fløyta til å låte
;
det lét ikkje i henne
høyrast
(2)
,
verke
(
1
I
, 6)
Døme
dette læt ikkje bra
uttale seg, slå fast
;
seie, nemne
Døme
det får vente til i morgon, lét han
;
ho læt om at ho er redd
spele
(5)
Døme
låte på fela
;
låte ein slått
jamre seg
;
sutre, klage
Døme
gråte og låte
;
ha noko å låte for
Faste uttrykk
låte ille
klage på noko
;
seie seg misnøgd med nokon
dei læt ille over grannen
låte på
ymte frampå om noko
han lét på at han skulle fare
låte vel
seie seg vel nøgd med noko
;
rose
(
3
III)
låte vel om andre
;
dei lét vel over maten
Artikkelside
gjere ære på
Tyding og bruk
rose eller hylle (nokon)
;
Sjå:
ære
Døme
dei gjorde ære på forfattaren under lanseringa
Artikkelside
ære
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
æra
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
heiderleg omdøme
;
ry
(
1
I
, 2)
,
gjetord
(2)
,
beundring
Døme
vinne ære
;
trå etter rikdom og ære
;
det står mykje ære på spel
teikn på vyrdnad eller påskjøning
;
ærevising
,
heider
,
hyllest
Døme
det var ei stor ære å få ei slik utmerking
;
ha den tvilsame æra av å bli utskjelt
;
kjenne det som ei ære å bli spurd
kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd
;
sjølvvyrdnad
,
ærekjensle
Døme
ho bar inga ære i seg
;
dette går på æra mi
;
få erstatning for tapt ære
;
krenkje æra til nokon
;
setje æra si inn på noko
søme
(
1
I)
,
anstendigheit
Døme
ikkje ha ære i livet
;
eg er ein mann av ære
i høgtideleg lovnad:
underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
handling eller oppgåve (på vegner av eller til ære for nokon)
;
beine
(
1
I
, 1)
,
teneste
(1)
Døme
gjere nokon ei ære
;
den eine æra er den andre verd
Faste uttrykk
gjere ære på
rose eller hylle (nokon)
dei gjorde ære på forfattaren under lanseringa
gå på æra laus
ramme eller krenkje ærekjensla til nokon
dei dårlege resultata går på æra laus
ha/få æra for
vere den som fortener ros for (noko)
dei frivillige har all æra for framgangen
;
mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ein så fin barndom
på ære og samvit
brukt som høgtideleg lovnad
eg lovar på ære og samvit å hjelpe deg
til ære for nokon
for å heidre eller hylle nokon
monumentet er til ære for dei som omkom i ulykka
;
songen er til ære for deg
vise nokon den siste æra
vere til stades i gravferda til nokon
ære vere
brukt for å uttrykkje stor takksemd eller heider til nokon
ære vere dei som tok kampen for eit meir likestilt samfunn
Artikkelside
vindrose
2
II
,
vindròse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
rose
(
2
II)
Tyding og bruk
vindkast
Artikkelside
vindrose
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
,
frå
fransk
;
etter
rose
(
1
I)
Tyding og bruk
diagram der observasjonar om vindretning og vindstyrke er avmerkte med piler inn mot same punktet
Artikkelside
vel
2
II
adverb
Opphav
norrønt
vel
;
truleg
samanheng
med
vilje
(
2
II)
Tyding og bruk
god, bra
Døme
stå vel til
;
leve vel
;
gjere vel
;
kome vel med
;
alt vel med dere?
nøye
(
2
II
, 2)
, omhugsam
Døme
sjå vel etter
;
tenkje seg vel om
;
det var vel laga
fullt ut
;
heilt klart
;
god
(12)
Døme
det veit eg så vel
;
sjå noko vel
;
vente både vel og lenge
;
løna var vel fortent
i overkant (av)
;
altfor
(1)
,
dryg
(4)
Døme
dei kjøpte vel mykje, tykkjer eg
;
filmen var litt vel lang
;
eg er vel tretti år no
;
det var vel over førti gjester
rett nok
Døme
vel er det sant, men ikkje ærefullt
;
det kan vel vere at det er slik
brukt for å uttrykkje stadfesting eller oppsummering
Døme
vel, så gjer vi det
;
vel, slik er stoda
;
vel vel, då seier vi det slik
brukt for å uttrykkje noko sjølvsagt:
da
(
3
III
, 5)
Døme
det ser du vel!
kvar går turen? – Til fjells, vel!
brukt for å uttrykkje noko sannsynleg: nok,
truleg
(2)
,
venteleg
(2)
Døme
ja, det er vel slik
;
det kan vel hende
;
ho greier det vel
brukt for å uttrykkje at ein ynskjer noko stadfesta eller klarlagt:
Døme
du er vel frisk?
du kjem vel i kveld?
det er vel ikkje det du meiner?
brukt i utrop for å rose eller ynskje nokon lykke
Døme
vel heim i morgon!
vel blåst!
vel overstått bursdag!
Faste uttrykk
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
så vel som
like fullt som
;
i tillegg til
filmen er morosam for barn så vel som vaksne
;
problemet finst i Noreg så vel som i resten av verda
vel blåst
bra utført
stemnet er vel blåst
;
vel blåst, alle saman!
vel møtt!
brukt som velkomsthelsing
vel møtt hit!
vel så
i same grad
;
like
(
4
IV
, 1)
fleksibilitet er for mange vel så viktig som løn
;
han har vorte vel så kjend som far sin
vel så det
enda meir enn
han var 1,80 og vel så det
vel å merke
brukt for å framheve noko
;
notabene
(
2
II)
stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke
;
dette er vel å merke første gong eg går på skeiser
Artikkelside
hatt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫttr, hattr
Tyding og bruk
hovudbunad med
pull
og (vanlegvis) brem
Døme
ein mann med hatt og stokk
;
ho tok på seg hatt da ho gjekk ut
som etterledd i ord som
bowlerhatt
cowboyhatt
flosshatt
panamahatt
tyrolarhatt
noko med form som liknar på ein
hatt
(1)
Døme
hatten på ein sopp
;
bølgjene har kvite hattar på
som etterledd i ord som
røykhatt
skumhatt
i
overført tyding
:
rolle
(
1
I
, 4)
;
verv
(
2
II)
Døme
ho er ein person med fleire hattar i næringslivet
hatteband
(2)
Faste uttrykk
bere sin hatt som ein vil
vere fri og uavhengig
ei fjør i hatten
noko ein kan rose seg av
;
ein liten triumf
ete hatten sin
brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
få så hatten passar
få sterk kritikk
dei fekk så hatten passa av kritikaren
herre min hatt!
utrop som uttrykkjer misnøye eller overrasking
ikkje vere høg i hatten
kjenne seg underlegen, vere redd
la hatten gå rundt
samle inn pengar
løfte på hatten
(løfte på hatten for å) helse
mann med hatt
bilist som køyrer langsamt
noko å hengje hatten på
noko å stø seg til
arbeidet går lettare når ein finn noko å hengje hatten på
ein grunn til klage eller kritikk
mobbaren finn alltid noko å hengje hatten sin på
sanneleg min hatt!
utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking
stå med hatten i handa
uttrykkje undergjevnad
eller
(overdriven) vyrdnad
ta hatten av for
uttrykkje vyrdnad eller respekt for
ta sin hatt og gå
brått slutte i ei stilling, eit verv
eller liknande
, ofte i protest
vere mann for sin hatt
gjere seg gjeldande
;
kunne klare seg sjølv
vere på hatt med
kjenne nokon såpass at ein helsar
Artikkelside
rosen
substantiv
hankjønn
ros
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
same opphav som
rose
(
1
I)
Tyding og bruk
smittsam hudsjukdom med feber og raudt utslett
;
erysipelas
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100