Avansert søk

15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

pseudonym 1, psevdonym 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av pseudonym (2

Tyding og bruk

oppdikta namn;
Døme
  • Mumle Gåsegg er pseudonym for Johan Borgen

skjegg 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skegg; av skage (2 ‘stikke fram’

Tyding og bruk

  1. hår på leppene, haka og kinna på menneske
    Døme
    • klippe hår og skjegg;
    • stusse skjegget;
    • han har eit stort skjegg
  2. hår eller annan vekst på dyr som liknar skjegg
    Døme
    • skjegget på ei geit;
    • torsken har skjegg
  3. lange og tette hår på visse planter
  4. (takka) del på nøkkel som går rundt i låsen og låser att eller opp
  5. nedste del av tak som stikk ut over ytterveggen;
    jamfør takskjegg
    Døme
    • karane stod under skjegget og prata

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli vaksen
  • med skjegget i postkassa
    vere i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av
    • her sit kunden att med med skjegget i postkassa og tapte pengar
  • mumle i skjegget
    snakke lågt og utydeleg
  • smile/le i skjegget
    smile eller le for seg sjølv
    • han smilte litt i skjegget av påstanden;
    • kaoset fekk dei til å le i skjegget

murmeldyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, av seinlatin mus (genitiv muris) montis ‘fjellmus’; med innverknad frå tysk murmeln ‘mumle’

Tyding og bruk

gnagar av slekta Marmota i ekornfamilien med brunleg pels

Faste uttrykk

  • sove som eit murmeldyr
    sove djupt og lenge

mulle

mulla

verb

Opphav

jamfør mule (1

Tyding og bruk

  1. snakke lågt og utydeleg (for seg sjølv);
    Døme
    • han mulla noko om at han ville fare

mimre

mimra

verb

Opphav

jamfør islandsk mimpra ‘vere i stadig uro’ og mumse

Tyding og bruk

  1. røre leppene uvilkårleg og raskt utan lyd, skjelve kring munnen;
  2. minnast gamle dagar

maule

maula

verb

Opphav

av tysk maul ‘munn’; samanheng med mule (1 og mumle

Tyding og bruk

  1. tyggje, ete seint, gomle
  2. ete berre eitt slag mat utan det som høyrer til
    Døme
    • maule kjøt;
    • maule pålegg

mutt 2

adjektiv

Opphav

jamfør mumle og mukke (2

Tyding og bruk

fåmælt og sur;
tverr, gretten
Døme
  • ho er mutt og avvisande;
  • eit mutt svar

musle

musla

verb

Opphav

samanheng med muse (3

Tyding og bruk

  1. arbeide seint;
    pusle
    Døme
    • musle med noko
  2. gå stilt ikring for seg sjølv
  3. kviskre, mumle

mukke 2

mukka

verb

Opphav

av lågtysk mucken ‘snakke med halvopen munn’; jamfør mule (1

Tyding og bruk

kome med innvendingar;
kny (2, protestere;
mumle misnøgd
Døme
  • mukke imot;
  • ta imot ordrar utan å mukke;
  • ho mukka om at ho ikkje ville bli med

murre

murra

verb

Opphav

norrønt murra, i tydinga ‘knurre’ samanheng med tysk murmeln ‘mumle’; jamfør mure (3

Tyding og bruk

  1. knurre, brumme (av misnøye);
    Døme
    • folk murra mot skatteauken
  2. Døme
    • det murra i hovudet