Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
15 treff
Nynorskordboka
15
oppslagsord
pseudonym
1
I
,
psevdonym
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
pseudonym
(
2
II)
Tyding og bruk
oppdikta namn
;
dekknamn
Døme
Mumle Gåsegg er
pseudonym
for Johan Borgen
Artikkelside
skjegg
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skegg
;
av
skage
(
2
II)
‘stikke fram’
Tyding og bruk
hår på leppene, haka og kinna på menneske
Døme
klippe hår og skjegg
;
stusse skjegget
;
han har eit stort skjegg
som etterledd i ord som
fippskjegg
fullskjegg
profetskjegg
hår eller annan vekst på dyr som liknar skjegg
Døme
skjegget på ei geit
;
torsken har skjegg
som etterledd i ord som
bukkeskjegg
lange og tette hår på visse planter
(takka) del på nøkkel som går rundt i låsen og låser att
eller
opp
nedste del av tak som stikk ut over ytterveggen
;
ufs
(
1
I
, 2)
;
jamfør
takskjegg
Døme
karane stod under skjegget og prata
Faste uttrykk
få skjegg på haka
bli vaksen
med skjegget i postkassa
vere i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av
her sit kunden att med med skjegget i postkassa og tapte pengar
mumle i skjegget
snakke lågt og utydeleg
smile/le i skjegget
smile eller le for seg sjølv
han smilte litt i skjegget av påstanden
;
kaoset fekk dei til å le i skjegget
Artikkelside
murmeldyr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
,
av
seinlatin
mus
(
genitiv
muris
)
montis
‘fjellmus’
;
med innverknad frå
tysk
murmeln
‘mumle’
Tyding og bruk
gnagar
av slekta
Marmota
i
ekornfamilien
med brunleg pels
Faste uttrykk
sove som eit murmeldyr
sove djupt og lenge
Artikkelside
mulle
mulla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
mule
(
1
I)
Tyding og bruk
snakke lågt og utydeleg (for seg sjølv)
;
mumle
Døme
han mulla noko om at han ville fare
nynne
Artikkelside
mimre
mimra
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
mimpra
‘vere i stadig uro’ og
mumse
Tyding og bruk
røre leppene uvilkårleg og raskt utan lyd, skjelve kring munnen
;
mumle
minnast gamle dagar
Artikkelside
maule
maula
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
maul
‘munn’
;
samanheng
med
mule
(
1
I)
og
mumle
Tyding og bruk
tyggje, ete seint, gomle
ete berre eitt slag mat utan det som høyrer til
Døme
maule kjøt
;
maule pålegg
Artikkelside
mutt
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
mumle
og
mukke
(
2
II)
Tyding og bruk
fåmælt og sur
;
tverr, gretten
Døme
ho er mutt og avvisande
;
eit mutt svar
Artikkelside
musle
musla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
muse
(
3
III)
Tyding og bruk
arbeide seint
;
pusle
Døme
musle med noko
gå stilt ikring for seg sjølv
kviskre, mumle
gomle
Artikkelside
mukke
2
II
mukka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
mucken
‘snakke med halvopen munn’
;
jamfør
mule
(
1
I)
Tyding og bruk
kome med innvendingar
;
kny
(
2
II)
, protestere
;
mumle misnøgd
Døme
mukke imot
;
ta imot ordrar utan å mukke
;
ho mukka om at ho ikkje ville bli med
Artikkelside
murre
murra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
murra
,
i tydinga ‘knurre’ samanheng med
tysk
murmeln
‘mumle’
;
jamfør
mure
(
3
III)
Tyding og bruk
knurre, brumme (av misnøye)
;
mukke
(
2
II)
Døme
folk murra mot skatteauken
krisle
,
krible
(1)
,
verkje
(2)
Døme
det murra i hovudet
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100