Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
25 treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

austsøraust 2

adverb

Tyding og bruk

Artikkelside

austnordaust 2

adverb

Tyding og bruk

Artikkelside

søkje 1, søke 1

søkja, søka

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Tyding og bruk

  1. leite etter noko eller nokon som har forsvunne;
    prøve å finne
    Døme
    • søkje etter overlevande;
    • politiet søkjer etter gjerningspersonen;
    • hjelpemannskap har søkt i heile natt
  2. leite etter noko eller nokon som ein har lyst på eller behov for;
    forsøke å skaffe seg
    Døme
    • bedrifta har søkt etter nye tilsette;
    • han søkjer på internett for å finne informasjon
  3. vende seg til nokon for å få hjelp, støtte eller liknande
    Døme
    • søkje hjelp;
    • søkje Gud;
    • guten søkjer trøyst hos faren;
    • ho søkte venskap
    • brukt som adjektiv:
      • ei søkjande sjel
  4. gje seg i veg til;
    ta leia til
    Døme
    • søkje lege;
    • laksen søkjer opp i elvane for å gyte;
    • båtane søkte hamn i uvêret
  5. skriftleg oppmode om å få stilling, stipend eller liknande
    Døme
    • søkje ei stilling;
    • søkje på sommarjobb;
    • søkje stipend;
    • søkje om løyve;
    • han søkjer om å få dekt reiseutgiftene

Faste uttrykk

  • søkje lykka
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
    jamfør prøve lykka
    • familien søkjer lykka i heimbygda;
    • fotballspelaren søkte lykka i utlandet
  • søkje opp
    leite etter;
    finne fram
    • søkje opp namnet på nettet
  • søkje seg til
    vende seg til for å få studieplass, arbeid eller liknande
    • søkje seg til ein skule nær bustaden;
    • mange søkjer seg til andre yrke
Artikkelside

inst

adjektiv

Opphav

norrønt innarst, innst; av inn (2 og indre (2

Tyding og bruk

som ligg lengst eller djupast inne
Døme
  • inste rommet i korridoren;
  • ta inste leia;
  • inste enden av vatnet;
  • sine inste tankar
  • brukt som adverb
    • bu inst i fjorden;
    • du må liggje inst;
    • inst inne var dei sjuke av misunning
Artikkelside

indre 2

adjektiv

Opphav

norrønt iðri, innri; jamfør inn (2 og inst

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lenger inne;
    som ligg innanfor;
    som er inne i, innvendes
    Døme
    • indre bydelar;
    • indre bløding;
    • indre organ;
    • indre leia;
    • dei indre tilhøva i eit land
    • brukt som substantiv
      • det indre av Austlandet
  2. som høyrer til eller skriv seg frå sjelelivet
    Døme
    • indre opprør;
    • han har ein sterk indre motivasjon
  3. som finst i noko;
    Døme
    • den indre logikken i argumentet;
    • indre struktur
Artikkelside

skjegling 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å ikkje kunne sjå i same leia med begge auga;
  2. det å sjå til sida;
Artikkelside

skjegle 1

skjegla

verb

Opphav

norrønt skegla; av skjegl

Tyding og bruk

  1. ikkje kunne sjå i same leia med begge auga på grunn av synsfeil
    Døme
    • ho skjegla da ho var lita
  2. sjå til sida eller på skrå, utan å snu på hovudet
    Døme
    • ho skjegla ned på det sidemannen gjorde;
    • skjegle til sida

Faste uttrykk

  • skjegle til
    bli inspirert eller påverka av løysingar og gjeremåtar til andre;
    ta omsyn til
    • dei skjegla til andre som var i same prosessen;
    • vi må skjegle til kva som skjer i sektoren
Artikkelside

venstre 3

adjektiv

Opphav

norrønt vinstri; samanheng med ven (1

Tyding og bruk

  1. som ligg på den sida, i den leia som hjartet normalt er;
    Døme
    • venstre handa;
    • andre gata til venstre;
    • gå til venstre;
    • på venstre sida av vegen;
    • ha vondt i venstre sida;
    • huset ligg på venstre handa
  2. som ligg i venstre halvdel av eit område eller eit synsfelt
    Døme
    • køyre på ventre side av vegen;
    • huset til venstre;
    • venstre back
  3. i politikk: radikal (2, 1)
    Døme
    • venstre fløy av partiet
  4. brukt som substantiv: slag med venstre hand
    Døme
    • få seg ein rett venstre på haka

Faste uttrykk

  • ekteskap til venstre hand
    ekteskap mellom ein fyrste og ei kvinne av lågare rang der kvinna (og barna) ikkje får arverett;
    morganatisk ekteskap
  • gjere venstre om
    i politikk: vende seg mot venstre
Artikkelside

leie 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt leiða; av lei (3

Tyding og bruk

  2. lei ting eller person;
    Døme
    • han er ei stor leie

Faste uttrykk

  • ete seg i leia
    bli lei av mat ein får mykje av
Artikkelside

lei 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt leið; av lide (1

Tyding og bruk

  1. farvatn langsmed kysten eller inn til ei hamn
  2. Døme
    • det høyrdest lang lei;
    • sjå dårleg på lang lei
  3. Døme
    • ta ei anna lei;
    • gå i same lei;
    • gå i motsett lei;
    • kva lei ein ser saka frå;
    • endre samfunnet i sosialistisk lei;
    • prisen er 250 kr eller noko i den lei

Faste uttrykk

  • bere av leia med
    gå gale, for vidt for nokon
  • indre leia
  • langt av lei
    langt borte frå ein stad;
    avsides
    • dei budde langt av lei
  • på lang lei
    langt unna;
    på eller frå stor avstand
  • ytre leia
    utanskjers
    • fare ytre leia
Artikkelside