Avansert søk

46 treff

Nynorskordboka 46 oppslagsord

Jesus

eigennamn

Tyding og bruk

  1. i kristen tru: namnet på personen som er utgangspunktet for kristendomen
    Døme
    • Jesus frå Nasaret;
    • den bibelske Jesus;
    • Betlehem var Jesu fødeby;
    • Jesu død og oppstode
  2. brukt i utrop for å uttrykkje overrasking, frustrasjon, sinne eller liknande
    Døme
    • Jesus! Du skremde meg!
    • Herre Jesus! Kva skal vi gjere no?

jesusbilete, jesusbilde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. bilete som førestiller Jesus
  2. oppfatning eller førestilling om Jesus

menneskeson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: namn på Jesus (som han brukte på seg sjølv)
Døme
  • Menneskesonen har makt til å tilgje synder

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Tyding og bruk

  1. overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
    Døme
    • greske gudar;
    • dyrke framande gudar;
    • bli æra som ein gud
  2. (brukt som særnamn) i monoteistiske religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska;
    personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
    Døme
    • tru på Gud;
    • be til Gud;
    • takke Gud;
    • Gud vere lova;
    • Herren vår Gud;
    • forkynne Guds rike;
    • trua på Jesus som Guds son;
    • misbruke Guds namn;
    • lære at alle menneske er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
    Døme
    • gud hjelpe meg;
    • gode gud for eit vêr;
    • gud, så redd eg vart;
    • det er eit guds under at det gjekk godt;
    • det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    som er svært evnerik
    • ein kunstnar av Guds nåde
  • det må gudane vite
    det aner eg ikkje
  • det skal gudane vite
    det er sikkert
  • eit syn for gudar
    noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
  • for guds skuld
    framfor alt;
    for all del
    • sei for guds skuld ikkje noko
  • gud betre
    • brukt i utrop
      • gud betre oss for eit vêr;
      • gud betre for ei herleg tid
    • sant å seie;
      ærleg talt
      • det er nok slik fatt, gud betre
  • Gud nåde
    brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
    • Gud nåde deg om du kjem for seint!
  • gud og kvarmann
    absolutt alle
    • han skrytte av det til gud og kvarmann
  • gud veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gud veit kvar han er no
  • gudane veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gudane veit korleis det gjekk til

klungerkrone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

krone (1, 1) av tornete kvister;
Døme
  • klungerkrona på hovudet til Jesus

Kristus

eigennamn

Opphav

frå gresk Khristos ‘ den salva’

Tyding og bruk

i kristen tru: tittel på Jesus (1)
Døme
  • trua på Jesus Kristus;
  • tida etter Kristi fødsel;
  • Kristi atterkome

Faste uttrykk

  • etter Kristus
    etter Kristi fødsel (tradisjonelt sett som år 1);
    etter vår tidsrekning;
    forkorta e.Kr.
    • keiser Augustus døde i år 14 etter Kristus
  • før Kristus
    før Kristi fødsel (tradisjonelt sett som år 1);
    før vår tidsrekning;
    forkorta f.Kr.
    • Roma vart grunnlagd år 753 før Kristus

under 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt undr;

Tyding og bruk

  1. overnaturleg hending eller gjerning;
    uskjønleg, merkeleg hending med lykkeleg utfall
    Døme
    • Jesus gjorde under;
    • berre eit under kan redde laget frå nedrykk;
    • det var eit (Guds) under at vi berga oss;
    • bli frisk (som) ved eit undergen.; sjå unders
  2. Døme
    • kome, bli, vere opp i undersvært forundra

openberre

openberra

verb

Opphav

norrønt opinbera; av lågtysk openbaren

Tyding og bruk

  1. gjere kjent eller synleg;
    kome fram med;
    syne fram
    Døme
    • openberre ein løyndom
  2. gjere kjent på overnaturleg vis
    Døme
    • det som er openberra i evangelia

Faste uttrykk

  • openberre seg
    • kome til syne
      • ei hytte openberrar seg i skogen
    • om guddomleg eller overnaturleg skapning: vise seg i ein synleg skapnad
      • Jesus openberra seg for disiplane

kross

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kross, gjennom gammalengelsk eller gammalirsk; frå latin crux

Tyding og bruk

  1. i Romarriket: vanærande straffereiskap, brukt til dødsstraff, laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre til å hengje brotsmenn på;
    Døme
    • Jesus hang på krossen
  2. symbol for Kristus og kristendomen;
    Døme
    • stride for krossen;
    • finne fred ved krossen
  3. i overført tyding: tung lagnad, bør;
    (stor) sorg, liding;
    Døme
    • ha ein kross å bere
  4. stor vanske, uløyseleg problem;
  5. figur eller ting på skap som ein kross (1), ofte nytta som symbol;
    Døme
    • krossen i flagget;
    • bere ein kross rundt halsen;
    • setje kross på ei grav
  6. sentrum på ein liten stad;
    Døme
    • dei bur nede i krossen

Faste uttrykk

  • i kross og krok
    i ulike leier, til ulike kantar
  • ikkje leggje to pinnar i kross
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kross på halsen!
    æresord!
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
  • leggje i kross
    plassere tvers over einannan;
    krysse (1, 2)

jøss, jøsses

interjeksjon

Opphav

omlaging av namnet Jesus

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje støkk, overrasking, sterk undring eller liknande
    Døme
    • jøss, kor du ser ut!
    • jøss, for ein fart!
  2. brukt for å stadfeste ein påstand: sjølvsagd, naturlegvis
    Døme
    • jøss da, det går fint;
    • eg var blant dei beste, jøss ja

Faste uttrykk

  • i jøsse namn
    brukt for å uttrykkje skrekk, overrasking eller liknande
    • men i jøsse namn, kvar vart han av?