Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
15
oppslagsord
høse
høsa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
hoste
(
2
II)
Tyding og bruk
ande tungt og høyrleg
Døme
han kom høsande
harke
(
3
III
, 1)
,
hoste
(
2
II)
Artikkelside
hoste
2
II
hosta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hósta
Tyding og bruk
presse luft kraftig og høglydt frå lungene for å fjerne slim, framandlekamar
og liknande
frå dei nedre luftvegane
Døme
hoste og harke
;
hoste opp slim
;
eg hosta heile natta
i
overført tyding
: gje støytvise og kraftige lydar, ofte som teikn på at noko ikkje fungerer
Døme
motoren hostar og går ujamt
Faste uttrykk
hoste opp
i
overført tyding
: skaffe til vegar
;
få tak i
fotballklubben hosta opp fleire millionar
;
ho klarte å hoste opp fleire gode forslag
Artikkelside
hurkle
2
II
hurkla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hǫrkla
‘slepe seg fram’
;
i avlydstilhøve til
harke
(
4
IV)
Tyding og bruk
gjere ujamn
;
gå, røre seg ujamt med ein skurrande lyd
;
skurre,
til dømes
av meiar mot ujamn is
Artikkelside
hurke
hurka
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
hurkle
(
2
II)
;
i avlydstilhøve til
harke
(
4
IV)
Tyding og bruk
gje ein sterkt skurande
eller
skurrande lyd
Døme
eg rende så det hurka bortetter isen
rive frå seg eit arbeid
;
arbeide snøgt
Artikkelside
harkle
harkla
verb
Vis bøying
Opphav
av
harke
(
4
IV)
Tyding og bruk
harke
(
4
IV)
Artikkelside
harke
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
harke
(
4
IV)
Tyding og bruk
rive
(
1
I)
med tindar av jern
Artikkelside
hark
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
harke
(
3
III)
Tyding og bruk
det å
harke
(
3
III
, 1)
;
kremt, host
Døme
det kom nokre host og hark frå salen
det å
harke
(
3
III
, 2)
;
harkande lyd
Døme
bilen starta med eit hark
Artikkelside
harkeføre
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
harke
(
1
I)
Tyding og bruk
ujamt, vanskeleg føre, isføre
Artikkelside
harken
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
skral
,
skranten
Døme
eg er så harken i dag
;
det står harke til
;
eit harke arbeid
Artikkelside
harke
4
IV
harka
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
lydord
;
norrønt
harka
‘skrape, gå ille for ein’
Tyding og bruk
krevje mykje arbeid for å fungere
;
slite seg fram
Døme
så vidt det harka og gjekk
skrape
(
1
I)
,
rake
(
3
III)
Døme
harke i hop
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100