Avansert søk

7513 treff

Nynorskordboka 7513 oppslagsord

tørrlagd, turrlagd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er vorte tom for vatn
    Døme
    • ei tørrlagd elv
  2. som har slutta å drikke alkohol
    Døme
    • ein tørrlagd alkoholikar

tørrhoste 1, turrhoste 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hoste (1 som ikkje losnar slimet i brystet
Døme
  • eg har slik tørrhoste

tørrfuru, tørrfure, turrfuru, turrfure

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

furu som har tørka inn

tørreiner, tørreine, turreiner, turreine

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

einer som har tørka inn

tøyingsevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å kunne tøye (2, 1) seg;
Døme
  • stoffet har god tøyingsevne

tøyg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta ein god tøyg etter treninga;
    • no blir det bøyg og tøyg
  2. Døme
    • krepp har godt tøyg

tøye 2

tøya

verb

Opphav

norrønt teygja

Tyding og bruk

  1. gjere lengre eller vidare;
    dra, strekkje
    Døme
    • tøye musklane
  2. få til å vare lengst mogleg eller auke så mykje som mogleg
    Døme
    • tøye midlane så langt råd er;
    • tøye evnene til det maksimale;
    • vi får tøye tolmodet endå litt til
  3. tilpasse utover det som er lovleg eller akseptabelt
    Døme
    • tøye reglane;
    • tøye lova

Faste uttrykk

  • tøye grensene
    gjere noko som går ut over det tillatne eller forventa
  • tøye seg
    1. gjere seg lang
      • han tøyer seg for å nå taket
    2. strekkje seg
      • tøye seg fram over bordet
    3. forsøke å oppnå;
      vere villig til noko
      • ha eit ideal å tøye seg etter;
      • partane har tøygd seg langt for å få til ei semje
  • tøye strikken
    nærme seg grensa for det som er akseptabelt
  • tøye ut
    1. strekkje musklane (etter trening)
    2. gjere lengre

tøvêr, tøver, tøyvêr, tøyver

substantiv inkjekjønn

Opphav

av (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kulda gjekk over i tøvêr
  2. i overført tyding: lettare stemning
    Døme
    • det har kome eit tøvêr i politikken

vinne 3

vinna

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnande

Tyding og bruk

  1. sigre (1) (i kamp, konkurranse, val eller liknande);
    oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
    Døme
    • dei har vunne slaget;
    • krigen er vunnen;
    • vinne i ei idrettstevling;
    • han vann over konkurrentane;
    • ho har vunne rettssaka;
    • eg vann førstepremien;
    • eg vinn aldri i tipping
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Døme
    • dei vann ære og makt;
    • vinne vener;
    • dei vinn godhug frå alle;
    • partiet har vunne att tilliten;
    • det er lite å vinne ved ei omlegging;
    • ta ein snarveg for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for ei sak
  3. ha krefter til;
    Døme
    • arbeide alt ein vinn
  4. ha tid til;
    Døme
    • eg vinn ikkje med alt arbeidet
  5. kome seg, bli betre
    Døme
    • utdanninga har vunne på dei nye tiltaka

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val eller liknande)
    • kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideane sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli betre;
    kome seg
    • ho vann seg da dei vart kjende;
    • bygda vann seg da nyvegen kom
  • vinne ut
    få fram eller framstille;
    utvinne
    • vinne ut malm;
    • store selskap som vinn ut olje

vinnar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinnari; av vinne (3

Tyding og bruk

  1. ein som har vunne (til dømes i strid, konkurranse, leik eller lotteri);
    Døme
    • vinnaren av Holmenkollstafetten;
    • kven blir vinnarar og taparar i valet?
    • vinnarane i lotteriet
  2. spelkort som ein kan rekne med å ta stikk (1, 6) med
    Døme
    • sitje med ein vinnar på hand