Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 761 oppslagsord

rekylfri

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje gjev rekyl
Døme
  • rekylfrie våpen

grunnfarge

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

kvar av dei tre fargane raud, gul og blå, som i blanding gjev alle andre fargar;

gromlyd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lyd som gjev positive assosiasjonar, særleg om motor;
god lyd
Døme
  • nyte gromlyden frå eksospotta;
  • ein bil med mange hestekrefter og mykje gromlyd;
  • hovudtelefonane for deg som likar bass og gromlyd

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanfall av norrønt grunnr m ‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og grund f ‘mark, slette’

Tyding og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Døme
    • bryte ny grunn
  2. jordeigedom, landområde
    Døme
    • jakte på annan manns grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Døme
    • grunn av gneis
  4. Døme
    • skipet gjekk på grunn;
    • trekkje båten av grunnen
  5. Døme
    • raud kross på kvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    utgangspunkt, føresetnad
    Døme
    • støype grunn til eit hus;
    • huset brann ned til grunnen;
    • byggje på solid grunn;
    • granske noko frå grunnen av
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Døme
    • ha grunn til å tru at ting snart blir betre;
    • dette gjev grunn til mistanke;
    • grunnen til fråværet er sjukdom;
    • av gode grunnar vart eg verande heime

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
  • fast grunn under føtene
    • beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
      • det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
    • i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
      • ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
  • gard og grunn
    • gard (1) med hus og dyrkingsjord
      • eige gard og grunn;
      • bønder som må gå frå gard og grunn
    • alt ein eig
      • satse gard og grunn;
      • somme drakk seg frå gard og grunn
  • gå til grunne
    bli øydelagd, gå fortapt;
    bukke under
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • i grunnen
    eigenleg, alt i alt
    • det er i grunnen ikkje så vanskeleg;
    • eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
  • rå grunnen
    ha den sterkaste posisjonen;
    herske, dominere
    • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
    • han rår grunnen aleine

gledeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som skaper eller gjev glede;
oppmuntrande, gledefylt;
Døme
  • ei gledeleg utvikling;
  • gledeleg jul!
  • det er gledeleg å sjå kor godt dei samarbeider

gloss

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk ‘glans’

Tyding og bruk

kosmetisk produkt med eller utan farge som gjev ei glansfull overflate
Døme
  • bruke ein lys gloss på leppene

glid

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å (kunne) gli (1)
Døme
  • smurningen gjev god glid;
  • skiene har dårleg glid

Faste uttrykk

  • på glid
    i rørsle eller funksjon;
    i ferd med å endre meining, gjere ei handling eller liknande
    • han snakkar lett når han kjem på glid;
    • hjelpe tunga på glid;
    • partiet er på glid i saka

revmatisme, reumatisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av rheuma ‘katarr’

Tyding og bruk

samnemning på plager som gjev verk (1, 1) i musklar, ledd eller nervar;

element

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin elementum ‘grunnemne, grunnsetning’

Tyding og bruk

  1. i antikk naturvitskap: urstoff
  2. del av eit heile;
    Døme
    • setje opp hus av prefabrikkerte element;
    • dei ulike elementa i forteljinga;
    • eit forstyrrande element i saka
  3. særleg i fleirtal: personar som høyrer til i eit samfunnslag, ein organisasjon eller likande
    Døme
    • destruktive element;
    • ytterleggåande element
  4. særleg i fleirtal: naturkrefter
    Døme
    • stri mot elementa
  5. i fysikk: apparat som gjev elektrisk straum ved kjemiske prosessar;
    del av elektrisk batteri (4)
  6. i matematikk: del av ei mengd (2)

Faste uttrykk

  • dei fire elementa
    jord, vatn, luft og eld
  • det våte element
    vatn, væske;
    sjø, hav
  • i sitt rette element
    i sitt naturlege miljø;
    der ein liker seg

lei 3

adjektiv

Opphav

norrønt leiðr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei lei sak;
    • det er leitt å umake henne;
    • det er leitt å snakke om slike ting
  2. Døme
    • ei lei sjuke;
    • vere lei mot nokon;
    • han er lei til å lyge
  3. som kjenner keisemd eller uhug;
    Døme
    • lut lei;
    • lutande lei;
    • vere lei av noko
  4. som er trist (1) til sinns;
    Døme
    • vere lei seg
  5. om tilhøve: synd, sørgjeleg
    Døme
    • det var leitt han ikkje kom
  6. Døme
    • vere lei på ein for noko

Faste uttrykk

  • seie seg lei for
    seie at ein er lei seg for eller angrar på noko
  • sjå seg lei på
    få nok av
  • vere lei for
    gjere ein vondt
    • eg er lei for det