Avansert søk

30 treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

tåball

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fyldig, avrunda parti under ei (1, 1) eller under foten like bak tåa

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opningar eller liknande;
    motsett lek (3
    Døme
    • ein tett dunk;
    • taket er tett
  2. som har tetna;
    tilstoppa
    Døme
    • vere tett i nasen;
    • vasken er tett
  3. som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom
    Døme
    • tett skog;
    • ein tett hekk;
    • tett busetnad;
    • garn med tette masker
  4. samantrengd, konsentrert;
    kompakt
    Døme
    • tett skydekke;
    • tett snødrev;
    • tett trengsel;
    • tett trafikk;
    • dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
    • brukt som adverb:
      • bu tett;
      • husa står tett;
      • det snør tett
  5. om forhold mellom menneske: nær (1, 2), fortruleg (1)
    Døme
    • få til eit tettare samarbeid
    • brukt som adverb:
      • jobbe tettare saman
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Døme
    • ein tett og undersetsig kar
  7. som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Døme
    • vere litt tett
  8. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • brukt som adverb:
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, utan mellomrom
    Døme
    • klemme nokon tett inntil seg;
    • danse tett saman;
    • leve tett på kvarandre;
    • kleda slutta tett om kroppen;
    • bu tett ved skulen

Faste uttrykk

  • halde tett
    ikkje seie noko
  • kome tett på
    kome nær;
    bli godt kjent med
    • han kjem tett på kundane
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjersla var heilt tett i nøtta;
    • eg kjende meg skikkeleg tett i nøtta
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
    • husa ligg tett i tett

smak

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana i munnen
    Døme
    • ein saus med fyldig smak;
    • krydder har sterk smak;
    • det er god smak på jordbæra
  2. evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og umami;
    Døme
    • dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
  3. liten bit;
    Døme
    • få ein smak av den nysteikte kaka
  4. hug til å føretrekkje noko framfor noko anna;
    stil
    Døme
    • kvar sin smak!
    • smaken som rår mellom folk
  5. evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt;
    estetisk sans
    Døme
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekkje velvilje eller velvære
    • maten fall i smak;
    • humor som fell i smak
  • få smaken på
    få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
    • få smaken på økologisk mat;
    • han fekk smaken på surfing
  • smak og behag
    personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
    • smak og behag kan ikkje diskuterast
  • vond/flau/dårleg smak i munnen
    dårleg kjensle;
    skamkjensle
    • ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda;
    • dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen;
    • sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen

sonoritet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å ha rik, fyldig klang (1);

sonor

adjektiv

Tyding og bruk

som har rik, fyldig klang (1);
Døme
  • ei sonor røyst

slank

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, tysk; same opphav som slakk (2

Tyding og bruk

  1. som har ein kropp utan overflødig feitt, men som ikkje er mager;
    til skilnad frå feit (2) og tjukk (1)
    Døme
    • ha ein slank figur;
    • ein slank og smidig kropp;
    • slanke legger
  2. som har lang og smal form
    Døme
    • høge, slanke kyrkjespir;
    • ein slank furulegg
  3. om smak: som ikkje er kraftig og rikt samansett, som ikkje er fyldig (4)
    Døme
    • ein slank og syrleg kvitvin

Faste uttrykk

  • slank lommebok
    (det å ha) lite pengar
    • eit godt val for ei slank lommebok;
    • dårlegare økonomi og slankare lommebøker

rund

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; av latin rotundus, av rota ‘hjul’

Tyding og bruk

  1. med form som ein sirkel, ellipse eller liknande
    Døme
    • ei rund bordplate;
    • eit rundt hol;
    • barnet har store, runde auge
  2. med form som ei kule, ein sylinder eller liknande
    Døme
    • rund som eit egg;
    • jorda er rund;
    • runde stokkar
  3. Døme
    • han har runde armar
  4. Døme
    • vere rund i ryggen
  5. om fisk: heil, med hovud, gjeller og innmat;
    ikkje sløgd
    Døme
    • frysing av rund fisk
  6. blid og omgjengeleg;
    Døme
    • ein rund type
  7. som ikkje støyter nokon;
    som unngår problem
    Døme
    • runde og ufarlege samtalar
  8. Døme
    • runde formuleringar;
    • runde talemåtar
  9. om tal eller sum: som kan delast med 10;
    avrunda
    Døme
    • sende ein rund sum;
    • feire runde år
  10. Døme
    • eit flygel med ein syngjande, rund klang
  11. om smak: fyldig (4)
    Døme
    • vinen er rund i smaken

Faste uttrykk

  • liggje rund
    liggje fullt påkledd
  • med rund hand
    rikeleg, raust
    • dele ut gåver med rund hand
  • rund i kantane
    tolerant og medgjerleg;
    romsleg (2)
  • rundt rekna
    om lag

kjøte, kjøtte

kjøta, kjøtta

verb

Tyding og bruk

samle flesk

Faste uttrykk

  • kjøte seg
    få kjøt på seg, bli fyldig

hold

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hold

Tyding og bruk

kjøt på kroppen

Faste uttrykk

  • i godt hold
    fyldig, lubben
  • rysje i holdet
    kulse, grøsse

voluminøs

adjektiv

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. diger, omfangsrik
    Døme
    • ei voluminøs roman
  2. Døme
    • ei røyst med voluminøs velklang