Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 1470 oppslagsord

provoserande

adjektiv

Opphav

av provosere

Tyding og bruk

som kallar fram ein reaksjon;
som skaper irritasjon
Døme
  • eit provoserande spørsmål

psykoanalyse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. system av teoriar som legg særleg vekt på at undermedvitne konfliktar og opplevingar i barndomen har innverknad på psykisk helse
  2. metode til å lækje psykiske lidingar ved å finne fram til fortrengde konfliktar
    Døme
    • han gjekk i psykoanalyse

proveniens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin provenire ‘kome fram’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • proveniensen til eit bilete
  2. bestand av skogstre i eit lokalmiljø;

prøveprosjekt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

prosjekt som er ei utprøving av om noko fungerer
Døme
  • prøveprosjektet med gratis bussar skal vare fram til jul

prøveklut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tøystykke til å øve seg på når ein skal lære å sy
  2. i overført tyding: person eller gjenstand som ein bruker til å prøve seg fram med;
    Døme
    • elevane blir brukte som prøveklutar for ein ny pedagogikk

provosere

provosera

verb

Opphav

av latin provocare ‘kalle fram, øse opp’

Tyding og bruk

  1. få til å hende;
    kalle fram;
    Døme
    • dei provoserte fram eit hastevedtak
    • brukt som adjektiv:
      • provosert abort
  2. uttale eller oppføre seg på ein så utfordrande eller irriterande måte at det kallar fram ein reaksjon frå motparten
    Døme
    • ikkje la deg provosere av han!
    • brukt som adjektiv:
      • avisa fekk reaksjonar frå mange provoserte lesarar;
      • ho vart så provosert at ho slo etter han

pulle

pulla

verb

Opphav

jamfør eldre nederlandsk pullen ‘boble fram’ og latin bulla ‘boble’

Tyding og bruk

strøyme fram, gjerne støytvis og med styrke;
Døme
  • vatnet fossa og pulla i kjelen;
  • røyken pulla ut av pipa;
  • det pulla opp skyer i vest

puldre

puldra

verb

Tyding og bruk

sprute eller velle fram;
boble (til dømes om kokande vatn)
Døme
  • vatnet kom puldrande opp av den varme kjelda

provokatør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som (medvite) handlar eller uttaler seg på ein slik måte at det provoserer andre
    Døme
    • kunstnaren er ein kjend provokatør
  2. person som oppmodar til ulovlege handlingar;
    Døme
    • politiet har arrestert ein provokatør
  3. person som er leigd for å skaffe fram påskot for å setje i verk straffetiltak eller liknande
    Døme
    • Gestapo nytta provokatørar

pålegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han fekk pålegg i løna
  2. ost, kjøt eller liknande som ein legg på brødskive
    Døme
    • setje fram brød og pålegg
  3. Døme
    • etter pålegg frå departementet;
    • få pålegg om noko;
    • gje pålegg om fjerning av avfall