Avansert søk

22 treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Tyding og bruk

  1. luft som er i meir eller mindre sterk rørsle
    Døme
    • vinden blæs kaldt frå aust;
    • vinden står inn frå havet;
    • ha vinden i ryggen;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • gå ute i all slags vind og vêr;
    • lett som ein vind;
    • sterk vind;
    • finne ly for vinden;
    • flagga blafra i vinden;
    • vinden suser i trea
  2. i overført tyding: tendens (2)
    Døme
    • det bles nye vindar over landet;
    • vere upåverka av politiske vindar
  3. Døme
    • sleppe ein vind

Faste uttrykk

  • i vinden
    på moten;
    aktuell (2), in, populær (1)
    • med turné og nytt album er artisten i vinden for tida
  • jag etter vind
    verksemd eller tiltak som er heilt fåfengd
    • forhandlingane var berre jag etter vind
  • kva veg vinden blæs
    korleis ei sak utviklar seg
    • det er ikkje godt å seie kva veg vinden blæs;
    • det spørst kva veg vinden blæs;
    • han såg kva veg vinden bles
  • snu/vende kappa etter vinden
    stø det som for tida er mest populært
    • partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden;
    • ein lyt halde på prinsippa sine framfor å vende kappa etter vinden
  • spreie for alle vindar
    sende i alle retningar;
    oppløyse
    • formuen vart spreidd for alle vindar
  • vind i segla
    medgang;
    suksess
    • firmaet har vind i segla for tida

spreie

spreia

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. strø utover;
    jamfør spreidd
    Døme
    • spreie gjødsel
  2. Døme
    • lampa spreier lyset godt;
    • spreie kreftene sine
  3. gjere kjent;
    breie ut
    Døme
    • spreie rykte
  4. framkalle, skape
    Døme
    • spreie glede rundt seg
  5. skilje frå kvarandre;
    kløyve
    Døme
    • politiet spreidde demonstrantane;
    • vinden spreier skodda

Faste uttrykk

  • spreie for alle vindar
    sende i alle retningar;
    oppløyse
    • formuen vart spreidd for alle vindar
  • spreie seg
    1. drive med mange ting samstundes
      • ho spreier seg på mange felt og jobbar hardt
    2. vekse i omfang eller utbreiing;
      auke;
      breie seg
      • smitten spreier seg lett

umyndig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. enno ikkje myndig (1)
    Døme
    • umyndig ungdom
    • brukt som substantiv:
      • ein umyndig med verje
  2. fråteken retten til å rå over formuen sin og gjere bindande avtaler;
    Døme
    • han vart erklært umyndig
  3. som ikkje har makt til å rå over eigen lagnad;
    Døme
    • politisk umyndig;
    • kjenne seg umyndig

øyde 3

øyda

verb

Opphav

norrønt eyða; jamfør aud

Tyding og bruk

  1. gjere aud;
    forlate, fare frå (ein stad så det blir folkelaust)
    Døme
    • øyde garden;
    • øyde huset
  2. gjere snau;
    ta alt frå
    Døme
    • øyde seg for pengar
  3. bruke, nytte (så det ikkje er nokon ting att)
    Døme
    • han hadde øydd heile formuen sin;
    • ho har øydd tolmodet mitt
  4. gjere til inkjes;
    øydeleggje
    Døme
    • øyde byen med våpenmakt;
    • elden øyder;
    • dette vil øyde venskapen mellom oss

Faste uttrykk

  • øyde opp
    bruke opp;
    sløse bort

null 3

determinativ kvantor

Opphav

gjennom tysk, frå fransk eller italiensk; av latin nullus ‘ingen’

Tyding og bruk

  1. grunntalet 0
    Døme
    • vatn frys ved null grader;
    • formuen min er lik null;
    • barn i alderen null til to år;
    • vere null verd
  2. brukt som adjektiv: ingen, ikkje nokon
    Døme
    • ha null pengar;
    • boka har null interesse

Faste uttrykk

  • null og niks
    ingen ting
  • på null komma niks
    på ein augeblink

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opphavleg ‘som har same form’

Tyding og bruk

  1. som minner om eller liknar på andre eller noko anna;
    Døme
    • vere lik mor si;
    • like barn leiker best;
    • han er svært lik seg på biletet;
    • du er deg sjølv lik
  2. som heilt ut stemmer overeins;
    identisk med
    Døme
    • ei nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for lova;
    • lik løn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særleg i komparativ og superlativ: dugande, god, bra
    Døme
    • vêret er likare i dag (enn i går);
    • kameraten var ikkje stort likare;
    • den likaste av hestane;
    • det er likast du går no

Faste uttrykk

  • halde ved like
    1. halde i god stand ved å reparere skadar, redusere slitasje og liknande;
      hindre forfall
      • halde huset ved like
    2. sikre at noko stadig eksisterer;
      oppretthalde
      • halde interessa ved like;
      • dei held tradisjonen ved like
  • kome til liks
    semjast
    • kome til liks om kva ein skal gjere
  • likt og ulikt
    alle slag;
    viktig og uviktig
    • vi prata om likt og ulikt
  • likt til
    som ser ut til noko;
    rimeleg, sannsynleg
    • ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert;
    • vi såg ikkje likt til røyk
  • til liks med
    sameleis, på same vis som
  • var det likt seg
    brukt for å seie at noko er utenkjeleg;
    langt ifrå, på ingen måte
    • løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
  • vere seg sjølv lik
    ikkje ha forandra seg
    • du er deg sjølv lik, du

konkurs 2

adjektiv

Opphav

av konkurs (1

Tyding og bruk

ute av stand til å betale gjelda
Døme
  • erklære seg konkurs;
  • verksemda er konkurs

Faste uttrykk

  • gå konkurs
    bli erklært betalingsudyktig og miste råderetten over formuen
  • slå nokon konkurs
    erklære person eller verksemd som betalingsudyktig, noko som tek råderetten over formua frå personen eller verksemda

forvalte

forvalta

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med vald (2

Tyding og bruk

  1. styre (2, 3), ha hand om;
    ha tilsyn med
    Døme
    • forvalte eigedomen;
    • ho forvalta formuen godt
  2. ha tilsyn med;
    ta hand om
    Døme
    • korleis er hjorteflokken forvalta?
    • forvalte kulturarven på best mogleg måte

Faste uttrykk

  • forvalte sanninga
    kunne definere kva som er den rette oppfatninga av ei sak
    • stadig fleire hevdar å forvalte sanninga;
    • ha monopol på å forvalte sanninga

ansvarleg

adjektiv

Uttale

ansvaˊrleg

Opphav

av ansvar

Tyding og bruk

som har, ber ansvaret for noko
Døme
  • vere ansvarleg for;
  • gjere ein ansvarleg for;
  • ansvarleg redaktør;
  • ansvarlege folk

Faste uttrykk

  • ansvarleg selskap
    selskap (4) der deltakarane heftar med formuen sin for alle skyldnadene til selskapet

verje 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt verja

Tyding og bruk

  1. i jus: person oppnemnd til å styre med sakene (særleg formuen) til ein umyndig person
    Døme
    • møte i retten med verje
  2. Døme
    • ha noko i si verje
  3. våpen (til å verje seg med)
    Døme
    • finne seg ein kjepp til verje