Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
6
oppslagsord
-itt
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
eller
latin
, av verb på
-are, -ere, -ire
Tyding og bruk
suffiks
;
i ord som
appetitt
,
banditt
,
fallitt
(
1
I)
,
favoritt
,
granitt
,
koloritt
,
meritt
,
rekvisitt
og
transitt
Artikkelside
halvere
halvera
verb
Vis bøying
Opphav
av
halv
(
1
I)
og
-ere
Tyding og bruk
dele i to like store delar
Døme
halvere ei linje
minske til det halve
Døme
halvere kostnadene
;
røystetalet er halvert
Artikkelside
ære
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
æra
;
frå
lågtysk
ere
Tyding og bruk
vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
Døme
vinne ære
i ordtak:
når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere
;
kome til (heider og) ære
;
setje si ære i å gjere det bra
(sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling
;
ærevising
Døme
dette er til ære for deg
æra er lettare gått enn fått
;
det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing
;
gjere ære på ein
–
rose, hylle ein
;
han gjorde oss den æra at han kom
;
vere all ære verd
–
fortene ros, vørdnad
noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
Døme
det er ikkje stor ære i det
;
det er inga ære i slikt
kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd
;
sjølvvyrdnad
;
sjølvkjensle
Døme
ho bar inga ære i seg
;
dette går på æra mi
;
gå på æra laus
;
eit folk utan ære
;
gå eins ære for nær
òg: godt namn og rykte
redde æra
i høgtidleg lovnad
underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
sømd
Døme
i tukt og ære
;
ikkje ha ære i livet
beine
(
1
I)
,
teneste
Døme
gjere ein ei ære
;
den som gjer ei ære, får ei ære att
;
den eine æra er den andre verd
Faste uttrykk
gjere ære på maten
vise at ein set pris på maten
ha æra for
vere den som fortener ros for (noko)
vise ein den siste ære
vere til stades i gravferda til ein
Artikkelside
spankulere
spankulera
verb
Vis bøying
Opphav
av
spanke
etter framandord på
-ere
som
til dømes
spekulere
Tyding og bruk
gå og drive
;
spanke
Døme
spankulere omkring
Artikkelside
-ere
-era
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
-era
,
lågtysk
-eren
,
tysk
-ieren
;
fransk
-er
og
latin
-are, -ere
Tyding og bruk
etterledd i
infinitiv
av
opphavleg
franske, latinske eller germanske verb
;
i ord som
dividere
,
studere
og
vurdere
Artikkelside
-anse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
-anˊse
;
-anˊgse
Opphav
av
fransk
-ance
og
latin
-antia
;
jamfør
-ans
og
-ens
Tyding og bruk
suffiks
i abstrakte substantiv, ofte samanheng med verb på
-ere
;
i ord som
balanse
og
toleranse
Artikkelside