Avansert søk

52 treff

Nynorskordboka 52 oppslagsord

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten lita vekt;
    motsett tung (1)
    Døme
    • ei lett bør;
    • han er blitt fleire kilo lettare det siste året;
    • vere kledd i lette sommarklede
  2. enkel;
    motsett vanskeleg
    Døme
    • eit lett arbeid;
    • vere eit lett bytte for nokon;
    • det er det lett for deg å seie!
    • dei er lette å lure;
    • velje den lettaste vegen
  3. svak, mild;
    liten
    Døme
    • dei fekk ei lett straff;
    • det var lett regn under turen;
    • eg åt berre eit lett måltid før eg la meg;
    • dei fekk berre lett feber og litt hoste
  4. brukt som adverb: til ein viss grad, litt
    Døme
    • kjøtet skal brunast lett;
    • elevane var lettare forvirra etter forklaringa;
    • han vart berre lettare skadd
  5. Døme
    • ha eit lyst og lett sinn
  6. utan å anstrengje seg;
    Døme
    • gå med lette steg
    • brukt som adverb:
      • samtala glei lett
  7. om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
  8. brukt som adverb: utan særleg grunn eller påverknad
    Døme
    • ho blir lett sint

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    vere oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    musikk som ikkje er krevjande;
    underhaldningsmusikk
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • lett på handa
    som gjer noko varleg og nøye
  • lett på tå
    med lette steg
  • lett som ei fjør
    med veldig låg vekt
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
    • å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
  • ta lett på
    handsame eller vurdere overflatisk
    • ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene

veik 2

adjektiv

Opphav

norrønt veikr; samanheng med vike (1

Tyding og bruk

  1. som har lita makt, som toler lite;
    Døme
    • veik i armane;
    • ha ein veik rygg;
    • vere veik og sjukleg;
    • ha ein veik karakter;
    • kjenne seg veik om hjartetmjuk
    • som har (heller) små evner; jamfør evneveik
      • hjelpe dei veikaste elevane
  2. dårleg, lite dugande
    Døme
    • eit veikt punkt i framstillinga;
    • ei veik regjering
  3. om smak, verknad: linn, tynn
    Døme
    • veikt øl
  4. Døme
    • veik lukt, lyd, varme, vind

evne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt efni n, same opphav som emne (1; samanheng med øve

Tyding og bruk

  1. eigenskap til å greie noko;
    Døme
    • ha stor evne til noko;
    • ha skapande evner;
    • ha evna til å omstille seg;
    • ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar;
    • han har verken evne eller vilje til å gjere det
  2. i fleirtal: medfødde anlegg
    Døme
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt ein kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    meir enn ein (normalt) greier
    • ho presterte over evne på eksamen;
    • dei lever over evne

trene 2

trena

verb

Opphav

av engelsk train

Tyding og bruk

  1. utvikle og øve opp (særleg sportslege) ferdigheiter og evner planmessig;
    jamfør trent
    Døme
    • ha ein hall å trene i;
    • trene opp muskulaturen;
    • trene på ski;
    • trene seg opp til å hugse årstal;
    • dei trener i lag;
    • han trente med landslaget;
    • ho trener for å bli betre i fotball;
    • trene på å snakke ukrainsk
  2. vere trenar for
    Døme
    • han trener jentelaget to gonger i veka

særklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

det å ha svært gode evner, eigenskapar eller kvalitetar innanfor eit felt eller område
Døme
  • fotballspelaren viste særklasse

Faste uttrykk

  • i særklasse
    1. av særleg høg kvalitet;
      førsteklasses
      • Noreg var i særklasse i meisterskapen
    2. i høg grad
      • ho var i særklasse best av jentene;
      • kommunen er i særklasse dårlegast stilt med lærarkrefter

slekte på

Tyding og bruk

likne på (i utsjånad, natur eller liknande);
Sjå: slekte
Døme
  • han har litt å slekte på når det gjeld kunstnarlege evner;
  • lydbiletet på plata slektar på andre band

slekte

slekta

verb

Tyding og bruk

vere i slekt med

Faste uttrykk

  • slekte frå
    kome frå
    • ho slektar frå Narvik
  • slekte på
    likne på (i utsjånad, natur eller liknande)
    • han har litt å slekte på når det gjeld kunstnarlege evner;
    • lydbiletet på plata slektar på andre band

utløysing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å løyse ut eller utløyse;
    frigjering, forløysing
    Døme
    • utløysing av evner;
    • utløysing av krefter;
    • få utløysing for skapartrongen
  2. Døme
    • seksuell utløysing

utepå

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • utepå evner
  • brukt som adverb:
    • utepå stor

undergjerande

adjektiv

Opphav

av under (1 og gjere

Tyding og bruk

  1. som gjer under (1
    Døme
    • ei undergjerande kjelde;
    • ha undergjerande evner
  2. som verkar overlag godt;
    Døme
    • turen hadde ein undergjerande verknad på humøret