Nynorskordboka
undergjerande
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| undergjerande | undergjerande | undergjerande | undergjerande |
Tyding og bruk
- som gjer under (1, 1)
Døme
- ei undergjerande kjelde;
- ha undergjerande evner
- som verkar overlag godt;
Døme
- turen hadde ein undergjerande verknad på humøret