Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
275 treff
Nynorskordboka
275
oppslagsord
hovudgate
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
viktigaste, største gate i ein by
;
viktig
ferdselsåre
gjennom ein by
Døme
dei dyraste butikkane ligg i hovudgata
;
hovudgata er einvegskøyrd
Artikkelside
vekstsenter
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tettstad eller by der styresmaktene prøver å fremje den økonomiske og kulturelle veksten
Artikkelside
veit
1
I
,
veite
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veit, veita
;
av
veite
(
2
II)
Tyding og bruk
renne
(
1
I
, 1)
graven i bakken for å leie vatn bort frå
til dømes
ein åker eller ein veg
;
grøft
Døme
grave ei
veit
langs vegen for å leie unna vatnet
smal gate i by
;
smal gang mellom hus
;
smau
Døme
veitene i Trondheim
Artikkelside
stad
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
staðr
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
avgrensa geografisk område
;
flekk
(2)
, plass
Døme
finne ein høveleg stad til leirplass
;
fastsetje tid og stad for møtet
som etterledd i
finnestad
møtestad
samlingsstad
stoppestad
omgjevnad, område
;
miljø
(2)
;
by
(
1
I
, 1)
,
bygd
(1)
,
strøk
(2)
Døme
vere frå ein liten stad
;
reise frå stad til stad
;
ha ein fin stad ved sjøen
;
ein stad å vere
som etterledd i
arbeidsstad
bustad
landstad
skjenkjestad
utestad
mindre, avgrensa del av noko større
Døme
det var feil fleire stader i boka
;
han hadde brot tre stader i foten
;
det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
hjelp
;
varig verknad
;
traustleik
Døme
det er ikkje nokon stad i det
Faste uttrykk
den evige staden
Roma
ein viss stad
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
han måtte skunde seg ein viss stad
helvete
(1)
han ba dei reise ein viss stad
ræv
,
bak
(
1
I
, 1)
;
underliv
(1)
ho fall på isen og slo seg ein viss stad
;
den rekninga kan du stikke ein viss stad
finne stad
hende
hendinga fann stad for to år sidan
i nokons stad
i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
tenk deg i min stad
;
ein vikar kom inn i hennar stad
same staden
tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare
;
forkorta
sst.
til stades
som er på den gjeldande plassen
alle elevane er til stades
;
fyrsten var sjølv til stades
som er eller eksisterer i ein samanheng
;
tilgjengeleg, nærverande
;
finst
føresetnadene er ikkje lenger til stades
Artikkelside
ein
2
II
,
éin
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Tyding og bruk
grunntalet 1
;
det første talet i talrekkje
Døme
ein og ein er to
;
ein meter, ei mil, eit hekto
;
alt på ein gong
;
på ei og same tid
;
alt låg i ei røre
;
ein i senn
;
ein om gongen
;
ein etter ein gjekk sin veg
;
det er ei som kan skrive!
ta for seg ein for ein
Faste uttrykk
alt i eitt
stadig
ho måtte alt i eitt kike bort på han
samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
religion, nasjon og identitet – alt i eitt
bli nummer éin
bli best
;
vinne
ein dagen
her om dagen
ein eller annan
noko eller nokon
;
ein viss
;
einkvan
på ein eller annan måte
;
i sentrum av ein eller annan by
;
der inne stod ein eller annan
;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
eitt og anna
mangt, ymse
kome med eitt og anna hint
eitt og hitt
mangt eit
eitt å gjere
éin utveg eller éi løysing som må veljast
dei har eitt å gjere
;
her er det berre eitt å gjere
gå i eitt
flyte saman
gå i eitt med omgjevnadene
halde fram utan stans
dagen går i eitt, utan pause
i eitt køyr
utan opphald
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i eitt vekk
stadig
han fortalde vitsar i eitt vekk
kome ut på eitt
vere hipp som happ
kvar ein
kvar einskild i ei større mengd
;
alle
utnytte kvar ein dag
;
det finst risiko i kvar ei sak
;
eg lytta til kvart eit ord
;
dei ropte så kvar ein høyrte det
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
med eitt
brått
med éin gong
straks
på ein, to, tre
svært raskt
;
på ein augeblink
vere ferdig på ein, to, tre
;
huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
under eitt
samla
sakene blir handsama under eitt
Artikkelside
by under
Tyding og bruk
gje eit lågare
bod
(3)
;
Sjå:
by
Artikkelside
by på
Tyding og bruk
Sjå:
by
,
på
tilby mat eller drikk
Døme
by på kaffi
føre med seg
;
ha (eit visst trekk)
Døme
arbeidet baud på store utfordringar
;
byen baud på eit pulserande liv
gje
bod
(3)
på
Døme
by på ein antikk vase
Artikkelside
by over
Tyding og bruk
gje eit høgare
bod
(3)
;
Sjå:
by
Artikkelside
by opp
Tyding og bruk
Sjå:
by
be nokon om å danse (med seg)
;
engasjere
Døme
han baud opp til dans
drive opp prisen med høgare
bod
(3)
Artikkelside
by
2
II
,
byde
byda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bjóða
Tyding og bruk
gje ordre om å gjere noko
;
gje pålegg om
;
påby
Døme
gjere det som lova byr
føre fram helsing
eller liknande
Døme
by velkomen
gje tilbod om
;
invitere til å bli med
Døme
by nokon drikke
;
dei vart bodne til bords
vere villig til å betale
;
gje pristilbod
Døme
by 100 kroner for kniven
;
kjøparen baud 3 millionar for huset
Faste uttrykk
by av
nekte, avslå
by fram
setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kaker
stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by fram
leggje fram for sal
biletet vart bode fram til sal
by imot
vekkje mothug
eller
kvalme
maten baud han imot
by inn
invitere
by inn til kyrkjekonsert
by opp
be nokon om å danse (med seg)
;
engasjere
han baud opp til dans
drive opp prisen med høgare
bod
(3)
by over
gje eit høgare
bod
(3)
by på
tilby mat eller drikk
by på kaffi
føre med seg
;
ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringar
;
byen baud på eit pulserande liv
gje
bod
(3)
på
by på ein antikk vase
by på seg sjølv
la andre ta del i eigne tankar og kjensler
;
syne fram personlegdomen sin
by seg
oppstå
;
melde seg
nytte høvet når det byr seg
;
det baud seg betre sjansar for arbeid i byen
;
ta det som byr seg
seie seg villig
ho baud seg til å følgje han
by seg fram
gjere seg attraktiv for bruk
;
stå til rådvelde
kroppar som byr seg fram på reklameflater
;
næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
by til
byrje
plantene baud til å vekse
gjere seg klar til
by til kamp
by under
gje eit lågare
bod
(3)
by ut
gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste
eller liknande
dei baud ut odelsjord til sal
takk som byr
brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding
eller liknande
Artikkelside
1
2
3
…
28
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
28
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100