snill
adjektiv
Opphav
norrønt snjallr ‘dugande, god, klok’Tyding og bruk
- god å omgåast med;
Døme
- vere snill og medgjerleg;
- ver snill no, gut!
- ein snill hund;
- no er ho mildare og snillare enn nokon gong
- god, kjærleg
Døme
- ei snill og omsorgsfull mor;
- du er den snillaste eg veit
- brukt som adverb:
- det var snilt gjort
- gjevmild
Døme
- få noko av ein snill onkel
- hjelpsam, venleg
Døme
- snille grannar;
- vil du vere så snill å gjere meg ei teneste?
- i utrop:
Døme
- snille deg, det treng du ikkje gjere!
- slå på lyset, er du snill!
Faste uttrykk
- ver så snillbrukt i spørsmål der ein ber andre om noko;
til skilnad frå ver så god- kan eg få litt vatn, ver så snill?