Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

fortøye

fortøya

verb

Opphav

frå nederlandsk, eller lågtysk; samanheng med tau

Tyding og bruk

gjere fast med line eller liknande
Døme
  • fortøye båten

utriggar

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk outrigger

Tyding og bruk

  1. stong på båt med ekstra skrog som hindrar båten i å kantre;
  2. bår med utriggar (1)
  3. bom (1, 4) som går ut frå skroget eller den faste riggen på eit fartøy
  4. utstikkande del av bryggje til å fortøye båtar i
    Døme
    • båtplassen har ein utriggar

trosse

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

kraftig tau eller vaier til å fortøye, slepe eller liknande med

båtfeste

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. bøye, påle, stein eller liknande til å fortøye ein båt i

moring

substantiv hokjønn

Opphav

av engelsk mooring; jamfør more (2

Tyding og bruk

anker eller liknande som botnfeste for bøye til å fortøye båtar i

fortøying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å fortøye
    Døme
    • skaden oppstod under fortøyinga av båten
  2. tau, line eller liknande som ein fortøyer med, trosse
    Døme
    • båten sleit seg frå fortøyingane

skipstrosse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fangline

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk fanglin

Tyding og bruk

tau i baugen eller akterenden av ein båt til å fortøye med