Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 101 oppslagsord

pragmatisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som legg vekt på å kome fram til praktiske, tenlege løysingar
    Døme
    • pragmatisk politikk
  2. om historieskriving: som freistar å klårleggje årsaker til og verknader av historiske hendingar
  3. i grammatikk: som gjeld bruk av språk og verknad av språkbruk
    Døme
    • pragmatisk analyse av språket

pragmatikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pragmatisk handlingsmønster, politikk, tenkjemåte;
i filosofi: lære om bruk av teikn;
i språkvitskap: det å studere korleis språket blir brukt og verkar i konkrete situasjonar;

forureine

forureina

verb

Opphav

av for- (2

Tyding og bruk

  1. øydeleggje naturen med skadelege stoff;
    Døme
    • anlegga forureinar sjøen;
    • utsleppa har forureina drikkevatnet;
    • lufta blir forureina av eksos
    • brukt som adjektiv
      • ein forureina by
  2. i overført tyding: forpeste (2), spolere;
    gjere utriveleg
    Døme
    • forureine språket med bannskap;
    • ropinga forureina stilla

forsøple

forsøpla

verb

Opphav

av for- (2 og søppel

Tyding og bruk

  1. ureine med avfallsprodukt og søppel;
    Døme
    • forsøple naturen
  2. i overført tyding: øydeleggje, spolere, forstyrre (2)
    Døme
    • dei forsøplar språket

forsimpling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å forsimple
Døme
  • forsimpling av språket

foredle

foredla

verb

Opphav

jamfør tysk veredeln; av for- (2 og edel

Tyding og bruk

  1. gjere edlare eller betre
    Døme
    • foredle språket
  2. avle fram nye og betre former for planter og dyr
    Døme
    • foredle hesterasen
  3. arbeide ut råvare eller halvfabrikat til ferdigvare
    Døme
    • foredle fisk

folkearv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nasjonal kulturarv
Døme
  • språket er ein del av vår folkearv

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan flyttast
    Døme
    • fast innbu
    • brukt som adverb
      • sitje fast i fella;
      • binde noko fast;
      • gå seg fast i fjellet;
      • halde seg fast i karmen
  2. som held forma;
    hard, kompakt
    Døme
    • fast grunn;
    • grauten vart for fast
  3. Døme
    • fast grep;
    • med fast hand;
    • fast overtyding
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på noko;
      • vere fast bestemt på noko
  4. Døme
    • ha faste vanar;
    • ete til faste tider;
    • faste utgifter;
    • gå i fast rute;
    • ha fast følgje;
    • fast kunde;
    • fast takst;
    • eit fast haldepunkt;
    • ha fast plass på laget
    • brukt som adverb
      • vere fast tilsett;
      • dette står fast

Faste uttrykk

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom
  • fast føde
    mat ein må tyggje
    • ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    • som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte opptrer saman;
    frase (2, idiom
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
  • halde fast ved
    stå på (påstanden, trua og liknande)
  • i fast form
    ikkje flytande eller i gassform
    • sjokolade i fast form
  • laust og fast
    likt og ulikt
  • slå fast
    konstatere

esperanto

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av spansk esperar; etter pseudonym for polakken L.L. Zamenhof, opphavsmannen bak språket

Tyding og bruk

internasjonalt, kunstig laga hjelpespråk med enkel grammatikk
Døme
  • lære seg esperanto;
  • boka er skriven på esperanto

erkjenne

erkjenna

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. kome fram til sikker kunnskap om;
    Døme
    • erkjenne verda ved hjelp av språket
  2. vedgå, tilstå
    Døme
    • erkjenne feilen sin;
    • den tiltalte erkjente straffskuld