Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 129 oppslagsord

avløpsleidning, avlaupsleidning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • leggje ned ei avløpsleidning

avløpsgrøft, avlaupsgrøft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grøft som leier vekk avløpsvatn
Døme
  • grave ei avløpsgrøft

bortetter

preposisjon

Opphav

av bort

Tyding og bruk

(langs)etter
Døme
  • bortetter vegen
  • brukt som adverb: i rørsle vekk frå eit utgangspunkt
    • trille, rulle, fare bortetter

Faste uttrykk

  • og så bortetter
    følgd av fleire liknande element;
    forkorting osb.
    • skattar, avgifter og så bortetter

fossro

verb

Tyding og bruk

  1. ro (5, 1) så det fossar
  2. i overført tyding: snakke seg vekk frå eit vanskeleg emne
    Døme
    • fossro vekk frå utsegnene sine

visne

visna

verb

Opphav

norrønt visna; av visen

Tyding og bruk

  1. i botanikk: tørke (3, 3) bort
    Døme
    • blomstrane visna av vassløyse
  2. særleg om kroppsdel: miste kraft, bli maktlaus, stivne;
    skrumpe inn
    Døme
    • armen visna vekk av slaget;
    • vere så trøytt at føtene visnar;
    • bruke musklane så lite at dei visnar bort;
    • smilet visna bort

viljug, villig

adjektiv

Opphav

norrønt viljugr

Tyding og bruk

  1. budd til å gjere noko etter ynska frå ein annan
    Døme
    • viljug til å hjelpe
    • lett å be, lydig
      • flink og viljugarbeidsvillig;
      • følgje viljug med til dokterenføyeleg;
      • viljug vedgå noko
    • om plante: som gror lett;
      om hodyr: som let seg pare
      • ein viljug sort;
      • kua er viljug
  2. i samansetningar: som er slik som førsteleddet nemner

Faste uttrykk

  • villig vekk
    i uttrykket
    ofte, gjerne
    • fisken beit viljug vekk;
    • det hender viljug vekk

viske

viska

verb

Opphav

av visk (1

Tyding og bruk

  1. balle, tulle høy, halm saman i viskar;
    lage vondlar
    Døme
    • viske og gje (krøtera)
  2. gni av;
    skrubbe, tørke ut
    Døme
    • viske vekk el. ut ein blyantstrek
    • i overført tyding:
      • tida viskar ut motsetnader

vips

interjeksjon

Opphav

lågtysk; samanheng med vippe (3

Tyding og bruk

Døme
  • vips, var jenta vekk!brått, med eitt

vinterveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. veg som (berre) er farande om vinteren
    Døme
    • vintervegen over Fillefjell;
    • køyre vintervegen over Mjøsisen
  2. i uttrykk:

Faste uttrykk

  • vise vintervegen
    avvise nokon, jage nokon vekk

vinke

vinka

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vanke

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vinke med handa;
    • vinke farvel (med eit lommetørkle);
    • vinke på ei drosje;
    • vinke til nokon;
    • vinke nokon av, vekk
  2. Døme
    • ære og vinning vinkar i det fjerne