Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 92 oppslagsord

tene 1

tena

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Tyding og bruk

  1. ha inntekt, få pengar for utført arbeid;
    med arbeid skaffe seg (inntekt til livsopphald);
    få, ha som inntekt av stilling, arbeid
    Døme
    • han hadde byrja å tene sjølv;
    • tene godt, dårleg;
    • tene til livsopphaldet;
    • tene sitt (daglege) brød;
    • tene gode pengar;
    • tene 100 000 kr i året
    • i uttrykk:
      • tene på prisauken;
      • tene på krigen
  2. ha stilling, vere tilsett hos, vere knytt til (som underordna, for løn)
    Døme
    • han hadde tent familien i mange år
    • vere tilsett for å utføre arbeid (særleg i eit hus eller på ein gard)
      • tene på ein gard;
      • tene som hushjelp
    • verke for, setje kreftene sine inn for
      • tene eit parti;
      • tene ei sak
  3. stille seg eller stå til rådvelde for
    Døme
    • tene fedrelandet
  4. Døme
    • dette tener ikkje henne til ære
      • kottet får tene som loftsbu
      • det tener ikkje til noko
  5. Døme
    • dette tener best dei norske interessene
    • verke til å nå eller oppfylle
      • tene eit føremål

Faste uttrykk

  • tene på
    ha økonomisk utbyte av, ha økonomisk fordel av, profittere på
  • tene til
    ha som fornuftig føremål, vere godt for
  • tene til
    gjere nytte som, brukast til, fungere som
  • tene til
    verke, hjelpe til å oppnå, skaffe, sikre
  • vere tent med
    ha nytte, fordel, hjelp av

strippe

strippa

verb

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. utføre striptease
  2. fjerne (alt);
    Døme
    • dei nye eigarane strippa verksemda for alt av verdi;
    • strippe bilen for alt som lagar luftmotstand

streike

streika

verb

Opphav

engelsk strike (work) ‘bryte av (arbeidet)'

Tyding og bruk

  1. gå til streik, vere med i streik
    Døme
    • streike for høgare løn, kortare arbeidstid
  2. nekte å gjere, utføre noko
    Døme
    • eg streika da eg vart sett til å tømme do;
    • motoren streikamotoren ville ikkje gå lenger

stikkpengar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

urettkomne pengar for å utføre eller la vere å utføre ei tenestehandling;

spele 2

spela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

lågtysk spelen, spillen

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sola spela i vassflata
  2. vere med i, drive med ball- eller kulespel
    Døme
    • spele biljard, fotball, tennis;
    • han vart spela fri og laga mål;
    • spele mot eit utanlandsk lag
  3. vere med i spel med kort, terningar og liknande
    Døme
    • spele bingo, dam, femkort, poker, sjakk;
    • spele korta sine kloktòg: handle klokt;
    • spele falskt;
    • spele medvite på nokoutnytte noko medvite
  4. satse pengar, vedde
    Døme
    • spele lotto;
    • spele på travbana;
    • spele fallittsærl: mislykkast;
    • spele høgt (spel)ta stor vågnad
  5. få fram, lage musikk
    Døme
    • spele (på) fele, piano, trekkspel, grammofon;
    • spele plater;
    • spele ein sonate;
    • spele førstefiolinòg: rå
    • om fugl: lage paringslyd
      • orrhanen spelar oppi åsen;
      • kanonane spela oppbyrja å skyte;
      • spele (opp) til dans
  6. utføre, gje liv til ei teater-, filmrolle og liknande
    Døme
    • spele ei rolle (godt, dårleg);
    • spele revy, skodespel
    • syne fram
      • teateret spelar no ‘Medmenneske’ av Olav Duun
    • agere
      • spele idiot;
      • spele lita rolleha lite å seie;
      • filmen, stykket har spela inn store summarhar gjeve stor inntekt
  7. Døme
    • spele ein eit puss

Faste uttrykk

  • spele ballen over til
    la (nokon annan) ta seg av (noko)
  • spele inn
    verke inn, ha noko å seie
  • spele inn
    lage opptak av (ein film)
  • spele opp
    òg: lage oppstyr, skape seg vrang
  • spele opp
    byrje spelet
  • spele på dei same strengene
    bruke dei same argumenta, verkemidla og liknande
  • spele ut mot
    setje (nokon) opp mot (kvarandre)
  • spele ut over sidelinja
    setje (nokon, seg) utanfor
  • spele ut
    ha utspelet

gjerleg

adjektiv

Tyding og bruk

som let seg utføre;
mogleg;
motsett ugjerleg
Døme
  • det er ikkje gjerleg å fare der

fullføre

fullføra

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. føre til endes, gjere ferdig, avslutte
    • fullføre arbeidet, boka, løpet, studiet, resonnementet
  2. setje i verk, utføre
    • fullføre planen, straffa, dommen

fullbyrde

fullbyrda

verb

Opphav

frå lågtysk; sisteleddet samanheng med bere (3

Tyding og bruk

utføre, fullføre, setje i verk
Døme
  • fullbyrde dommen, straffa

fremje, fremme

fremja, fremma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fremja; av fram

Tyding og bruk

  1. hjelpe fram, stimulere;
    skunde på, auke
    Døme
    • dette fremjar saka;
    • fremje interessa for noko;
    • fremje salet
    • brukt som adjektiv
      • verke fremjande for fysisk aktivitet
  2. setje fram til handsaming;
    leggje fram;
    Døme
    • dei fremja saka for Stortinget;
    • fremje ei sak for retten
  3. setje i verk, utføre, gjennomføre
    Døme
    • fremje ny takst

forrette

forretta

verb

Opphav

frå lågtysk , opphavleg med tyding ‘gjere rett’; av for- (2

Tyding og bruk

utføre kyrkjelege gjeremål
Døme
  • forrette ved gudstenesta;
  • forrette ei gravferd