Nynorskordboka
fremje, fremme
fremja, fremma
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å fremjaå fremje | fremjar | fremja | har fremja | fremj!fremja!fremje! |
å fremmaå fremme | fremmar | fremma | har fremma | frem!fremma!fremme! |
fremmer | fremde | har fremt | frem! | |
fremte |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
fremja + substantiv | fremja + substantiv | den/det fremja + substantiv | fremja + substantiv | fremjande |
fremma + substantiv | fremma + substantiv | den/det fremma + substantiv | fremma + substantiv | fremmande |
fremd + substantiv | fremt + substantiv | den/det fremde + substantiv | fremde + substantiv | |
fremt + substantiv | den/det fremte + substantiv | fremte + substantiv |
Opphav
norrønt fremja; av framTyding og bruk
- hjelpe fram, stimulere;skunde på, auke
Døme
- dette fremjar saka;
- fremje interessa for noko;
- fremje salet
- brukt som adjektiv
- verke fremjande for fysisk aktivitet
Døme
- dei fremja saka for Stortinget;
- fremje ei sak for retten
- setje i verk, utføre, gjennomføre
Døme
- fremje ny takst