Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 189 oppslagsord

trakke nokon på liktåa

Tyding og bruk

råke nokon på eit ømt punkt;
Sjå: liktå

landemerke, landmerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. punkt på land som det er lett å leggje merke til frå sjøen og styre etter
  2. godt synleg bygning eller annan attraksjon som er forbunden med ein stad
    Døme
    • den nye kyrkja har vorte eit landemerke

feste 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fast

Tyding og bruk

  1. stad eller punkt der ein festar eller får fast noko;
    fast underlag
    Døme
    • få feste med handa;
    • finne feste for foten;
    • skismurning som gjev godt feste;
    • det hender at eit og anna feste ryk
  2. i overført tyding: noko stabilt å halde seg til;
    støtt grunnlag;
    Døme
    • finne eit feste i livet
  3. skaft eller handtak på sverd og liknande
  4. leige av jord eller tomt;
    Døme
    • få feste på garden

klagepunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko ein er misnøgd med og klagar (2;
punkt på liste med klager
Døme
  • batteritida er eit viktig klagepunkt;
  • setje opp fleire klagepunkt;
  • han vart frikjend på det tredje klagepunktet

fram

adverb

Opphav

norrønt fram(m) av adjektivet framr ‘god, gjæv’; jamfør fremre og fremst

Tyding og bruk

  1. i den leia ein ser eller fer;
    framover, mot eit visst mål, ofte med overført tyding
    Døme
    • fare fram;
    • ture fram;
    • kome seg fram i verda;
    • sjå noko fram for seg;
    • prøve seg fram;
    • gå fram til husa
  2. utover i tida;
    vidare, lenger
    Døme
    • fram gjennom tidene;
    • lenger fram på våren;
    • fram mot jul;
    • når det lid fram i veka
  3. til endes, til målet
    Døme
    • det er langt fram enno;
    • nå fram;
    • kome fram;
    • kjempe fram ei sak;
    • hjelpe nokon fram i livet;
    • bere fram eit foster;
    • avle fram paprika
  4. til syne, ut i dagen, ut, til stades
    Døme
    • bryte fram;
    • gro fram;
    • piple fram;
    • finne fram noko frå skapet;
    • by fram mat;
    • stige fram;
    • vise seg fram;
    • lokke fram noko eller nokon;
    • leggje fram ei sak;
    • seie fram ei helsing;
    • stotre fram eit ord;
    • tydinga går fram av samanhengen;
    • sanninga skal fram
  5. Døme
    • lenger fram i kupeen

Faste uttrykk

  • att og fram
    • i rørsle mellom to punkt;
      fram og tilbake (1)
      • gå att og fram på vegen
    • om og men
      • det var mykje att og fram før dei bestemte seg
  • beint fram
    • nett som det er framstilt
      • stave eit ord beint fram;
      • ei keisam historie om ein les ho beint fram
    • ikkje vanskeleg;
      problemfri;
      lett (2);
      beintfram (2)
      • vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
    • utan atterhald;
      med reine ord;
      beintfram (3)
      • seie si meining beint fram
    • rett og slett;
      verkeleg (3), sanneleg
      • dette er beint fram trist;
      • ho er beint fram ikkje til å stogge;
      • eg tykkjer beint fram at …
  • fram og tilbake
    • i rørsle mellom to punkt;
      att og fram (1)
      • fram og tilbake i tid;
      • bilane køyrer fram og tilbake
    • for og imot
      • eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
  • få/ha fram
    gjere kjent;
    understreke
    • få fram kva ein meiner;
    • ho vil ha fram alle sider ved saka
  • halde fram
    • gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
    • hevde (1, 2)
      • han heldt fram at han hadde vunne saka
  • sjå fram til
    gle seg til, vente på noko
    • ho ser fram til å samarbeide med dei
  • stå fram
    vise seg, tre fram
    • han stod fram som ein angrande syndar

kvervel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hvirfill

Tyding og bruk

  1. snøgg rørsle som går i ring
    Døme
    • straumen laga kvervlar i elva
  2. lyd som ein får når ein bruker stikkene i særs snøgt skifte på ei tromme
    Døme
    • slå kvervlar på tromma
  3. flekk, punkt på hovudet der håret deler seg til alle sider
  4. hår på kvervel (3)

knutepunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. punkt der linjer, vegar eller liknande møtest;
    skjeringspunkt, sentrum
    Døme
    • eit knutepunkt for kollektivtrafikken
  2. stad, aktivitet eller liknande som spelar ei sentral rolle som samlingspunkt;
    møtestad
    Døme
    • festivalen fekk status som knutepunkt

kritisk punkt

Tyding og bruk

Sjå: kritisk, punkt
  1. stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
    Døme
    • det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
  2. svært viktig eller avgjernde del av noko
    Døme
    • prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane

kritisk

adjektiv

Opphav

frå tysk kritisch, av fransk critique; jamfør kritikk

Tyding og bruk

  1. som har lett for å kritisere (1);
    streng, negativ
    Døme
    • ikkje sjå så kritisk ut!
  2. granskande, undersøkjande
    Døme
    • ei kritisk prøving av praksisen
  3. som gjeld eller er teikn på ei krise;
    avgjerande, farleg
    Døme
    • sjukdomen tok ei kritisk vending;
    • situasjonen er kritisk
  4. i fysikk: som dannar ein overgang eller ei ytre grense
    Døme
    • kritisk masse;
    • kritisk temperatur

Faste uttrykk

  • kritisk punkt
    • stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
      • det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjernde del av noko
      • prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane

kjernepunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

viktig punkt
Døme
  • eit kjernepunkt i forteljinga