serpentin
substantiv hankjønn
Opphav
frå latin, av serpens ‘slange’, av serpere ‘krype’Tyding og bruk
- buktete elv eller veg
- lang, samanrulla, farga papirstrimmel som rullar seg ut når han blir kasta, brukt som pynt
Døme
- pynte rommet med ballongar og serpentinar
- mineral av vasshaldig magnesiumsilikat