Nynorskordboka
sentralisere
sentralisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sentraliseraå sentralisere | sentraliserer | sentraliserte | har sentralisert | sentraliser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sentralisert + substantiv | sentralisert + substantiv | den/det sentraliserte + substantiv | sentraliserte + substantiv | sentraliserande |
Opphav
gjennom fransk, frå latin; sjå sentral (2Tyding og bruk
samle administrasjon, forvaltning, verksemd og liknande på ein eller nokre få stader;
samle under felles leiing
Døme
- skulane i kommunen er sentraliserte