Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 332 oppslagsord

kryss 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk kruze; frå latin crucem, av crux ‘kross’

Tyding og bruk

  1. figur av to (oftast skråstilte) linjer eller gjenstandar som skjer kvarandre
    Døme
    • setje kryss i margen på ei bok;
    • få skia i kryss;
    • leggje armane i kryss
  2. noko som liknar eit kryss (1, 1)
    Døme
    • dei kolliderte i krysset
  3. øvre hjørne i eit mål
    Døme
    • ho skaut oppe i krysset
  4. reiskap til å skru av og på bilhjul med
  5. bekkenpartiet og den bakre, kjøtfulle delen av kroppen på husdyr;
  6. kryssande rørsle
    Døme
    • båten gjorde eit kryss mot vinden
  7. i musikk: teiknet ♯ som høgjer ein tone eit halvt steg;
    jamfør B (1, 3)
    Døme
    • kryss for f blir fiss

Faste uttrykk

  • kryss på linja
    • om eldre forhold: kluss med telefonsambandet
    • misforståing
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • setje kryss i taket
    markere noko heilt uventa (som ein er glad for)

kryss 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk krüse

Tyding og bruk

  1. spor oppe og nede på tønnestavar
  2. reiskap til å lage kryss (2, 1) med

mekanikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk mekhanikos, av mekhane ‘verktøy, reiskap’

Tyding og bruk

  1. lære om apparat og maskinar;
    Døme
    • eit grunnkurs i mekanikk
  2. måte som apparat og maskinar verkar på;
    Døme
    • den sinnrike mekanikken i motoren
  3. i fysikk: lære om jamvekt og rørsle hos lekamar, og om krefter som verkar på dei

trekt, trakt 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin; opphavleg av latin trajicere ‘slå frå eit fat over i eit anna’

Tyding og bruk

  1. kjegleforma hol reiskap med tut (og sil) nedst, brukt til å føre væske inn i kjerald med smal hals
  2. holrom forma som ei trekt (1)
    Døme
    • trekta i ein eggleiar

hogstreiskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

reiskap (1) til (tømmer)hogst
Døme
  • bruke øks som hogstreiskap

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

  1. svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
    Døme
    • hogge eit tre;
    • hogge øksa i stabben;
    • hogge ved;
    • hogge med sverd;
    • hogge av ein finger;
    • hogge seg i foten;
    • hogge hol på isen;
    • hogge i stein med ein meisel;
    • hogge til eit emne;
    • hogge ned for fote
  2. Døme
    • høna hogg etter meg;
    • hogge tennene i kjøtet;
    • hogge kloa i noko;
    • ho hogg tak i han
  3. om fartøy: stampe (2, 4), stange
    Døme
    • skipet hogg mot grunnen;
    • båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

  • hogge i
    tale hardt og brått
    • han hogg i så vi hoppa i stolane
  • hogge opp
    ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut eit skogsfelt

mopp

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

reiskap med langt skaft til golvvask;
jamfør svaber

korketrekkjar, korketrekkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (spiralforma) reiskap til å trekkje opp flaskekorkar med
  2. veg eller bane som går i spiral
    Døme
    • køyre ned korketrekkjaren

hakkegrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

reiskap til å hakke (2, 1) og grave med

hakke 2

hakka

verb

Opphav

av lågtysk hacken

Tyding og bruk

  1. hogge eller pikke gong på gong (i eller på noko med skarp reiskap)
    Døme
    • hønene hakkar på kvarandre;
    • hakke med kniven i ein planke;
    • hakke hol på isen
  2. dele i småbitar;
    Døme
    • hakke persille;
    • hakke sund noko;
    • hakke opp noko
  3. lyde ujamt eller støytvis
    Døme
    • motoren harka og hakka;
    • dei stotra og hakka
  4. i handarbeid: hekle (3 på ein spesiell måte

Faste uttrykk

  • hakke på nokon
    stadig kritisere eller småskjenne på nokon
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre