Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 57 oppslagsord

råkande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av råke (2

Tyding og bruk

som høver godt;
svært treffande
Døme
  • ein råkande replikk

rake 4

raka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk ‘nå, råke’

Tyding og bruk

kome ved, skilje (2, 5), gjelde, ha med å gjere
Døme
  • det rakar deg ikkje

frami

preposisjon

Tyding og bruk

  1. fram i, bort i, ut i, fram mot
    Døme
    • frami baugen;
    • gå lenger frami båten;
    • råke frami nokon;
    • leggje seg frami noko
  2. framme i, borte i, ute i
    Døme
    • stå frami koret;
    • eg vil sitje frami!
    • han var noko frami åra

Faste uttrykk

  • liggje frami
    halde seg frampå

fengje 3, fenge 3

fengja, fenga

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med fange (3 og (2

Tyding og bruk

  1. ta fyr, fate
    Døme
    • veden, elden fengjer (i)
  2. skape eldhug, gripe, slå an, breie seg
    Døme
    • diktet, ideen fengde (i hugen, i folket)
    • i presens partisipp: som vekkjer eldhug;
      oppglødande;
      eggjande;
      frisk (2
      • fengjande tale, appell, musikk
  3. gå til åtak (på);
    Døme
    • sotta fengde
    • i perfektum partisipp:
      • vere fengd av sott;
      • vere fengd med lusjamfør -fengd (3)

dumpe 1

dumpa

verb

Opphav

norrønt dumpa ‘slå, støyte’

Tyding og bruk

  1. falle tungt, deise
    Døme
    • dumpe ned på sofaen
  2. slumpe, kome eller råke tilfeldig
    Døme
    • det er lettare å dumpe borti desse folka på bygda
  3. stryke til eksamen
    Døme
    • dumpe for andre gong
  4. Døme
    • dumpe søppel
  5. vippe på ein planke;

blekkje 4, blekke 6

blekkja, blekka

verb

Opphav

norrønt blekkja

Tyding og bruk

  1. gje eit slag eller spenn

blekke 2

blekka

verb

Opphav

truleg nylaging av blake

Tyding og bruk

  1. guste, blåse lint
  2. råke med slag eller kast;
    daske til;
    kaste (på)