Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
75
oppslagsord
arbeidsglad
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som liker å
arbeide
Artikkelside
butikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
boutique
,
opphavleg frå
gresk
apotheke
;
same opphav som
apotek
og
bodega
Tyding og bruk
lokale der ein sel forbruksvarer
;
forretning
Døme
gå på butikken
;
dei liker å gå i butikkar
verksemd som ein driv med (for å tene pengar)
Døme
stengje heile butikken
Faste uttrykk
dårleg butikk
ulønsam verksemd
gjere butikk på
tene gode pengar på
god butikk
lønsam verksemd
Artikkelside
ynde
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
yndi
Tyding og bruk
hug
(
1
I)
,
tykke
(
1
I)
Døme
ho er etter ditt ynde
godvilje
,
velvilje
,
hugnad
ingen hadde noko ynde til han
;
finne seg hugnad og ynde
;
dei hadde ynde hos folket
lag, veremåte som gjer ein omtykt
;
godtokke
Døme
ho har ynde med seg
;
det var slikt ynde med henne
;
han har eit underfullt ynde
venskap
Døme
dei har hatt ynde til kvarandre i fleire år
;
eg har fått slikt ynde til denne staden
–
liker meg, trivst på denne staden
noko særs fint, blidt og tillokkande i utsjånad
eller
i lag
eller
åtferd
Døme
kvinneleg ynde og ungdom
;
ei kvinne av det finaste ynde
;
gå, føre seg med ynde
;
dette landskapet eig eit særskilt ynde
;
bygda ligg der i alt sitt ynde
;
diktet er fullt av lyrisk ynde
Artikkelside
xenofil
adjektiv
Vis bøying
Opphav
sjå
-fil
(
2
II)
Tyding og bruk
som liker og beundrar alt framandt
eller
utanlandsk
Artikkelside
veksestad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stad der ei plante veks
Døme
reinrosa liker kalkrike veksestader
Artikkelside
varmekjær
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som liker mykje varme
Døme
varmekjære lauvtre
Artikkelside
type
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gresk
typos
‘slag, preg (på mynt)’ av
typtein
‘slå’
Tyding og bruk
bestemt slag, art, kategori, utgåve, variant (av fleire individ, ting, fenomen
eller liknande
)
;
einskild representant for art, kategori
osv.
Døme
blodtype
;
flytype
;
genotype
;
mennesketype
;
skrifttype
;
vevstype
;
ein ny type syklar
;
alle typar (av) ost
;
ski av gammal, vanleg, moderne type
;
folk av typen «eg veit best»
;
den typen folk liker eg ikkje
;
han er typen på ein vellykka forretningsmann
–
ein typisk
;
skape typar i diktverk
–
særmerkte personar
;
eventyra har gjerne typar
–
særmerkte og forenkla personar
person
,
fyr
(
1
I)
Døme
han er ein artig, underleg type
;
kva heiter typen ho er saman med?
nokre skumle typar
(avtrykk av) støypt
eller
utskoren bokstav
eller
anna teikn til å prente av på papir
eller liknande
Døme
skifte typar i skrivemaskinen, setjemaskinen
;
skrift i store, små, feite, vanlege typar
Faste uttrykk
ikkje min type
ikkje etter min smak (særleg med tanke på kjærleiksforhold)
litt av ein type
særprega, fargerik karakter
Artikkelside
søtmons
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
mons
(
1
I)
Tyding og bruk
person som liker søte saker
Artikkelside
smakssak
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sak som rettar seg etter det den einskilde liker
Døme
det er ei smakssak kva farge ein vel på bilen
Artikkelside
skvise
skvisa
verb
Vis bøying
Opphav
engelsk
squeeze
Tyding og bruk
gjere skvis
klemme
(
2
II)
,
presse
(
2
II)
Døme
skvise ut dei ein ikkje liker
;
bli skvisa ut
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100