Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 59 oppslagsord

forsvare

forsvara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå dansk ‘svare for’; norrønt svara fyrir

Tyding og bruk

  1. tale eller verke til stønad for, ta i forsvar, stø (4, 3);
    rettferdiggjere, hevde som rett (2, 3)
    Døme
    • forsvare meiningane sine;
    • forsvare ei doktoravhandling;
    • forsvare ein tiltalt i retten;
    • slikt kan ikkje forsvarast;
    • forsvare seg mot skuldingar
  2. verje med våpenmakt
    Døme
    • byen er vanskeleg å forsvare;
    • forsvare landet sitt
  3. Døme
    • boksaren forsvarte tittelen sin;
    • forsvare dei norske fargane;
    • forsvare plassen sin i parlamentet

forsikre

forsikra

verb

Opphav

frå lågtysk ‘gjere sikker’; av for- (2

Tyding og bruk

  1. seie eller hevde for visst;
    Døme
    • forsikre nokon om at oppgåva er i trygge hender;
    • eg kan forsikre deg at eg vil
  2. Døme
    • forsikre huset sitt;
    • forsikre kunstverk mot skade og tjuveri;
    • ho var heldigvis forsikra

Faste uttrykk

  • forsikre seg om
    gjere seg viss på
    • forsikre seg om at døra er låst

forfekte

forfekta

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og fekte

Tyding og bruk

forsvare med ord;
Døme
  • forfekte eit standpunkt

fastslå

verb

Tyding og bruk

slå fast;
hevde som sikkert;
jamfør fastslått

dissentere

dissentera

verb

Opphav

frå latin ‘ha ei anna meining’

Tyding og bruk

ha eller hevde avvikande meining;
kome med dissens
Døme
  • ein dommar dissenterte

bondereising

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. særleg om eldre forhold: opprør av bønder mot makthavarane
  2. politisk rørsle til å hevde interessene til bøndene

audmjuke

audmjuka

verb

Tyding og bruk

tukte for å gjere audmjuk;
gjere liten;
nedverdige;
Døme
  • å hevde seg sjølv ved å audmjuke andre;
  • kjenne seg krenkt og audmjuka;
  • eit audmjukande militært nederlag

Faste uttrykk

  • audmjuke seg
    gjere seg liten;
    syne seg audmjuk

arbeidarrørsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

oftast i bunden form eintal: fagleg og politisk rørsle for å hevde interessene og betre kåra til arbeidarane

ambisjon

substantiv hankjønn

Uttale

ambisjoˊn

Opphav

av latin ambire, opphavleg ‘gå ikring for å verve røyster, søkje embete’

Tyding og bruk

hug til å hevde seg eller til å gjere karriere;
Døme
  • ha ambisjonar i politikken;
  • ha ambisjonar om å skrive bok;
  • å mangle ambisjonar