Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 80 oppslagsord

summarisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; frå latin av summa ‘sum’

Tyding og bruk

i stutte drag;
Døme
  • eit summarisk referat

Faste uttrykk

  • felle summariske dommar
    ta stilling til (noko) utan grundig handsaming, lettvint
  • summarisk oppgjer
    uspesifisert

styve

styva

verb

Opphav

norrønt stýfa; av stuv

Tyding og bruk

  1. hogge toppen (av tre);
    felle (hogge ned) tre
  2. klippe, skjere ned
    Døme
    • styve greinene på frukttre
  3. fly, gli i lufta med strake, rolege venger

styrte

styrta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. falle, rase, strøyme (ned)
    Døme
    • flyet styrta i havet;
    • styrte ned;
    • elva styrta utfor stupet
  2. tømme, slå ut med fart
    Døme
    • styrte lasset i fyllinga
    • kaste, støyte ned
      • styrte nokon i avgrunnen
    • felle (3
      • styrte regjeringa
    • kaste (3
      • styrte ein i ulykka;
      • styrte seg ut i dristige spekulasjonar
  3. Døme
    • styrte på dør
  4. falle om
    Døme
    • han gjekk til han styrta

storfelt

adjektiv

Opphav

av felle (3

Tyding og bruk

  1. som gjev eit ageleg inntrykk;
    imponerande
    Døme
    • eit storfelt utsyn
  2. som slår stort på;

spunse

spunsa

verb

Opphav

norrønt sponsa

Tyding og bruk

setje i, felle i spuns (1)

snare 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt snara; samanheng med snare (2, 1)

Tyding og bruk

  1. fangstreiskap av metalltråd eller tvinna hestetagl for (små)vilt
    Døme
    • snare med rennelykkje;
    • fange ryper og hare i snare
  2. Døme
    • leggje snarer for nokon;
    • bli fanga i si eiga snare

skarve 2

skarva

verb

Opphav

av skarv (5

Tyding og bruk

  1. felle i hop
  2. leve på det uvisse;
    vere sjukleg

skandale

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; opphavleg frå gresk ‘felle, snare’

Tyding og bruk

handling, hending, åtferd som vekkjer harme eller pinleg oppsikt
Døme
  • gjere, lage skandale;
  • vere innblanda i ein skandale

sinke 4

sinka

verb

Opphav

av sinke (2

Tyding og bruk

felle saman bord, plankar, stokkar og liknande i rett vinkel med sinkar
Døme
  • sinke saman hjørna på ei kasse

sinke 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘tapp, tind’

Tyding og bruk

kvar av fleire utskorne tappar på eit trestykke som ein fører inn i tilsvarande holrom i eit anna trestykke for å felle dei saman