Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 78 oppslagsord

sinken

adjektiv

Opphav

samanheng med sein

Tyding og bruk

sine 1

sina

verb

Opphav

samanheng med sein

Tyding og bruk

slutte å gje mjølk (dei siste vekene føre ein ny fødsel)
Døme
  • kua sina av, bort, opp, utor

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

  1. som tek tid;
    Døme
    • leksikografi er eit seint arbeid;
    • sein i vendinga;
    • arbeide seint;
    • gløyme seint;
    • klokka går for seintfor sakte;
    • ikkje vere sein omvere snar
  2. som lèt vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtida enn venta
    Døme
    • vere ein halv time for sein;
    • vere seint ute
    • som krev lang veksetid
      • desse potetene er seine;
      • betre seint enn aldri
    • komparativ:
      • før eller seinare;
      • seinare brukararbrukarar som kjem etterpå
    • superlativ:
      • ha noko ferdig seinast tysdag
  3. langt framskriden, komen
    Døme
    • seine kvelden;
    • sein mellomalder
      • i seinare tid

Faste uttrykk

  • seint og tidleg
    støtt og stendig

seig

adjektiv

Opphav

norrønt seigr; samanheng med sige

Tyding og bruk

  1. tjukk og kleimen;
    Døme
    • seig som sirup
  2. som kan bøyast og strekkjast utan å breste;
    mjuk og sterk; motsett mør (1) og og sprø (1)
    Døme
    • seigt kjøt;
    • ein seig vidjekvist
  3. lang og hard
    Døme
    • eit seigt arbeid;
    • ein seig tur
  4. (sterk og) uthaldande
    Døme
    • ein seig kar;
    • ho er seig til å gå på ski
  5. Døme
    • vere seig i vendinga

sele 3

sela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med sine (1

Tyding og bruk

røre seg sakte, vere sein i vendinga, dra seg

seinvoren

adjektiv

Tyding og bruk

heller sein

seintenkt

adjektiv

Tyding og bruk

sein til å tenkje eller ordne tankane sine, motsett snartenkt

seinleik

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -leik

Tyding og bruk

det å vere sein

seinkomen, seinkommen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kjem seint
  2. sein til å vekse eller ta seg fram
    Døme
    • ein seinkomen gut

seinke

seinka

verb

Opphav

norrønt seinka; av sein

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli seinka på vegen
  2. bli, gå seinare
    Døme
    • klokka seinkar fem minutt i døgnet