Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 76 oppslagsord

yndeleg

adjektiv

Opphav

norrønt yndiligr

Tyding og bruk

  1. som vekkjer hugnad, tiltalande;
    • eit yndeleg lite barn;
    • det var yndeleg å sjå;
    • det var yndeleg å ferdast ute i den vakre naturen;
    • eit yndeleg hus
    • yndelege kvinneformer;
    • røyskatten gjorde eit par yndelege lette byks;
    • eit yndeleg landskap låg framfor dei
  2. om lyd: vakker
    • han høyrer eit yndeleg spel

yndefull

adjektiv

Opphav

av ynde (1

Tyding og bruk

som har ynde (1, 4);
særs ven og tillokkande
Døme
  • ho gjekk med lette, yndefulle steg;
  • det lette og yndefulle i rokokkostilen

yppe

yppa

verb

Opphav

norrønt yppa ‘lyfte opp’, yppast ‘briske seg’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han yppa akslene;
    • yppe på seg
  2. Døme
    • yppe kiv, strid, trette, ufred
    • òg i uttrykk:
      • yppe til uro, ufred o l
    • eggje, inspirere
      • berre ei sakleg framstilling vil yppe til ei nødvendig omvelting
  3. briske seg;
    vise ein utfordrande oppførsel;
    skape seg til;
    egle seg innpå, krangle seg innpå
    Døme
    • yppar du, eller?
    • du må berre ikkje kome her og yppe, gut!

Faste uttrykk

  • yppe seg
    refleksivt: våge seg fram (særleg til strid eller motstand);
    òg: vise seg
    • yppe seg mot herren sin;
    • han tok til å yppe seg politisk òg;
    • ugraset tok til å yppe seg borte på åkeren

vin 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vín n; gjennom latin vinum opphav truleg frå eit ukjent middelhavsspråk

Tyding og bruk

  1. drikk av gjæra fruktsaft, særleg druesaft
    Døme
    • druevin;
    • eplevin;
    • palmevin;
    • søt, tørr vin;
    • lyse, mørke vinar;
    • lette, veike, heite, sterke vinar;
    • musserande vin;
    • heimelaga vin;
    • alkoholfri vin;
    • dekantere vin

vike 2, vikje

vika, vikja

verb

Opphav

av vike (1

Tyding og bruk

  1. bøye ut frå ei rett linje eller eit plan;
    føre til sides
    Døme
    • vike hesten
  2. bøye ut annakvar sagtann til same sida for å lette skjeringa;

veng

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, jamfør ving; i tyding ‘flyveng’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. flygelem hos fuglar og insekt
    Døme
    • fuglen flaksa med vengene
  2. noko som liknar ein veng (1)
    Døme
    • vengene på eit fly;
    • vengene på ei kvern, ein propell, ei vifte
    • i botanikk: hinneliknande sveveorgan på frukt, frø
      • vengene på frukta av lønn
  3. fløy, sidebygg
    Døme
    • stå på vengen på kommandobrua
  4. kahytt akterut på fartøy

Faste uttrykk

  • klippe vengene på
    òg overf: ta makta frå (nokon)
  • kome seg på vengene
  • ta under vengene
    syne omsorg for nokon

valsetakt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av vals (1

Tyding og bruk

¾ takt med eitt tungt og to lette taktslag

utfriing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • utfriing frå tvangen;
  • det kjennest som ei utfriing

tårnseglar, tårnsiglar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

svaleliknande fugl av slekta Apus som på grunn av vengeforma helst må lette frå ein høg plass;
i fleirtal: slekta Apus av ordenen seglarar

tynnkledd

adjektiv

Tyding og bruk

som har tynne, lette eller lite klede
Døme
  • tynnkledd i kulda