Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 49 oppslagsord

slokne

slokna

verb

Opphav

norrønt slokna av slokkinn; sjå sløkke (1

Tyding og bruk

  1. om eld: slutte å brenne, gå ut
    Døme
    • bålet slokna;
    • det har slokna i omnen
  2. i overført tyding: bli maktlaus;
    Døme
    • ho slokna etter eit langt sjukeleie
  3. bleikne, minke bort
    Døme
    • stjerna slokna
    • miste gløden
      • auga slokna
  4. Døme
    • motoren slokna

slutte

slutta

verb

Opphav

lågtysk sluten, tyding 6 etter latin concludere; sjå konkludere

Tyding og bruk

  1. halde opp, ende;
    Døme
    • slutte arbeidet for dagen;
    • slutte (å drive) sjøen;
    • skulen sluttar 20. juni;
    • slutte av for dagen;
    • slutte i songkoret;
    • slutte (med) å drikke
  2. gjere ferdig, ende
    Døme
    • møtet slutta med ein appell
  3. Døme
    • langrennsdressen slutta tett kring kroppen;
    • pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
    • særleg i perfektum partisipp: samle
      • gå i slutta tropp;
      • slutta orden;
      • slutta lagprivat samkome
  4. binde saman
    Døme
    • straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
    • i perfektum partisipp:
      • ein slutta straumkrins
  5. avtale, semjast om
    Døme
    • slutte fred, venskap;
    • slutte ein kontrakt
    • skrive kontrakt om
      • slutte ei frakt, ein tankbåt
  6. leie ut, konkludere
    Døme
    • slutte frå det kjende til det ukjende

Faste uttrykk

  • slutte seg saman
    samle seg, slå seg saman
  • slutte seg til
    tenkje, resonnere seg til (noko)
  • slutte seg til
    slå følgje med, seie seg samd med

skiftarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

arbeid der det eine arbeidslaget løyser av det andre slik at arbeidet går utan å stogge

signal

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin av signum ‘teikn’

Tyding og bruk

  1. fastsett, avtalt teikn som ein gjev med lyd, flagg, handrørsler og liknande
    Døme
    • matsignal;
    • naudsignal;
    • sende signal;
    • stogge på signal
  2. Døme
    • gje, vere signalet til noko
    • framgangsmåte, haldning til noko
      • endre signal

bråstogge

bråstogga

verb

Tyding og bruk

stogge brått;
Døme
  • hesten bråstogga framfor gjerdet

branngate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

snauhoggen gate (1, 2) i ein skog til å stogge skogbrann

attre 2

attra

verb

Opphav

norrønt aptra; av att

Tyding og bruk

  1. flytte, dra attende;
    få til å gå baklengs;
    Døme
    • attre deg litt!
  2. refleksivt:
  3. ta attende;
    gjere om inkje, gjere ugild
    Døme
    • attre ein handel
  4. sende atterbod;
    halde att, stogge

Faste uttrykk

  • attre seg
    gå frå noko ein har sagt, lova e l

avbryte

avbryta

verb

Tyding og bruk

  1. bryte av;
    stogge
    Døme
    • avbryte diskusjonen
  2. hindre ein i å snakke ut
    Døme
    • ikkje avbryt meg!

antiseptikk

substantiv hankjønn

Uttale

antiseptikˊk

Opphav

av gresk anti- ‘mot’ og septikos ‘roten’

Tyding og bruk

det å hindre, stogge infeksjonar med bakteriedrepande middel;
til skilnad frå aseptikk
Døme
  • antiseptikk er grunnleggjande i medisinsk hygiene