Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 231 oppslagsord

matchvinnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

spelar som skårar sigersmålet for laget sitt
Døme
  • bli matchvinnar

markere

markera

verb

Uttale

markeˊre

Opphav

gjennom fransk, frå germansk; samanheng med merke (1

Tyding og bruk

  1. gjere klart synleg eller kjenneleg;
    vise med teikn;
    Døme
    • markere skiløypa med raude band;
    • vi må markere utgjevinga med ein fest;
    • hunden markerte at han var på sporet
  2. i ballspel: følgje og dekkje opp ein annan spelar
    Døme
    • vi må markere motspelarane på hjørnesparka
  3. vere synleg teikn for;
    stå for;
    Døme
    • dei markerte motviljen sin ved å gå frå møtet;
    • skiltet markerer full stopp;
    • den tyske innmarsjen i Polen markerer byrjinga på den andre verdskrigen

Faste uttrykk

  • markere seg
    vise seg, gjere seg gjeldande, stå fram (offentleg), utmerkje seg
    • han skal alltid markere seg på møta;
    • ho har markert seg som tilhengjar av fri abort

vest 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vestr n, innverknad frå tysk i tyd 2; samanheng med vesper

Tyding og bruk

  1. himmelretning der sola går ned, motsett aust (1
    Døme
    • vinden gjekk til, på vest;
    • i aust og vest
  2. den vestlege delen av verda;
    Vest-Europa og USA;
    vestmaktene;
    jamfør òg Vesten
    Døme
    • konflikt mellom aust og vest
  3. i bridge: spelar som sit ved vestsida av bordet
    Døme
    • vest gjev, melder

Faste uttrykk

  • frå aust og vest
    frå alle kantar
    • det kom folk frå aust og vest
  • i aust og vest
    til alle kantar;
    i hytt og vêr;
    overalt
    • bruke pengar i aust og vest;
    • skrive autografar i aust og vest
  • spørje i aust og få svar i vest
    få eit irrelevant svar

sør 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sør (2

Tyding og bruk

  1. himmelretning der sola står ved middag, motsett nord (1, 1)
    Døme
    • det blæs frå sør;
    • fuglane drog mot sør;
    • i sør låg svære skyhausar
  2. landområde, statar i sør
    Døme
    • ein konflikt mellom nord og sør
  3. i bridge: spelar som sit ved sørsida av bordet
    Døme
    • sør melder, gir

aust 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt austr n

Tyding og bruk

  1. himmelretning der sola står opp;
    Døme
    • sola står opp i aust;
    • det blæs frå aust;
    • det lysnar i aust;
    • reise mot aust;
    • finne aust ved hjelp av kompasset
  2. landområde eller statar som ligg i austleg lei
    Døme
    • fjellovergangane mellom aust og vest;
    • maktbalansen mellom aust og vest
  3. i bridge: spelar som har vest (2, 3) som makker
    Døme
    • aust melder 1 spar

Faste uttrykk

  • frå aust og vest
    frå alle kantar
    • det kom folk frå aust og vest
  • i aust og vest
    til alle kantar;
    i hytt og vêr;
    overalt
    • bruke pengar i aust og vest;
    • skrive autografar i aust og vest
  • spørje i aust og få svar i vest
    få eit irrelevant svar

nord 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt norðr; av nord (2

Tyding og bruk

  1. himmelretning som ligg motsett retninga mot sola midt på dagen; motsett sør (1
    Døme
    • snu seg mot nord;
    • det klarnar i nord;
    • det bles frå nord;
    • vinden går på nord;
    • finne nord med hjelp av kompasset;
    • Frankrike grensar mot Belgia i nord
  2. landområde eller stat som ligg i nordleg lei
    Døme
    • i det høge nord
  3. i bridge: spelar som har sør (1, 3) som makker (2)
    Døme
    • nord melder pass

mål 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mál

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere grov i målet;
    • skjelve i målet
  2. system av ord og ordformer som blir brukt i eit geografisk område eller av ei viss gruppe;
    Døme
    • det norske målet;
    • dei klassiske måla;
    • på vårt mål;
    • teateret spelar på målet
  3. særleg brukt som etterledd i samansetningar: utsegn, avtale, sak

Faste uttrykk

  • få mål for seg
    få orda fram
  • miste mål og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord

luttspelar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som spelar lutt

instrumentalist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som spelar eit instrument (3);
til skilnad frå vokalist

landslagsspelar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som spelar på eit landslag (1)
Døme
  • landslagsspelarane trener før handballkampen mot Tyskland