Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 79 oppslagsord

medskuld, medskyld

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skuld som ein har i lag med andre

fornøyelsestur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

utflukt som ein gjer for fornøyelsens skuld;
til skilnad frå forretningsreise og helsereise
Døme
  • dra på fornøyelsestur med vener

beteningsevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å betene (3) skuld;

bebreide

bebreida

verb

Uttale

bebræiˊde

Opphav

frå bokmål; etterleddet opphavleg av norrønt bregða ‘bebreide’

Tyding og bruk

Døme
  • bebreide seg sjølv

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyrelåst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyrai særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyradekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sidahan læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyreutan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyre for
    anse etter, bry seg om noko
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
  • spisse øyra
    (òg med andre verb) høyre godt etter
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)

vinningsbrotsverk, vinningsbrottsverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brotsverk gjort for vinnings skuld; til skilnad frå valdsbrotsverk
Døme
  • tjuveri, underslag og utpressing er vinningsbrotsverk

vennskap, venskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt vinskapr; sjå -skap (1

Tyding og bruk

tilhøve mellom vener;
kjensle av godhug og velvilje for einannan
Døme
  • det er stor vennskap mellom dei;
  • vennskap for livet;
  • gjere nokon ei teneste for gammal vennskaps skuld

venetenest, veneteneste, vennetenest, venneteneste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

teneste ein gjer for vennskaps skuld

uskuldig, uskyldig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utan skuld (1), skuldlaus
    Døme
    • bli kjend uskuldig i ranet;
    • bli uskuldig dømd
  2. moralsk rein, uforderva
    Døme
    • uskuldig som eit barn (i mors liv)
  3. Døme
    • eit uskuldig barn, blikk
  4. Døme
    • ein uskuldig spøk, sport;
    • ei uskuldig liding

uforskyld, uforskylda

adjektiv

Opphav

samanheng med skuld

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje har skyld i (sjølv)
    • få ein uforskyld skade
  2. som adverb:
    • vere uforskyldt skild
    • uforskyld suksess, ros