Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
340
oppslagsord
IT-næring
,
it-næring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
IT
Tyding og bruk
informasjonsteknologi
sett på som
næringsgrein
Døme
sterk vekst i IT-næringa i Noreg
Artikkelside
fot
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fótr
Tyding og bruk
nedste del av ganglem
;
fotblad
Døme
fryse på føtene
;
forstue foten
;
stå med foten i dørsprekken
bein
(
1
I
, 4)
Døme
ha lange føter
;
ikkje greie å stå på føtene
;
slå føtene unna nokon
;
stå på éin fot
del av strømpe eller sokk som dekkjer
foten
(
1
I)
Døme
strikk foten til han er lang nok
fotefar
som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
Døme
få fot
;
finne foten
nedste del av noko
;
stett
(
2
II)
,
sokkel
(3)
Døme
ved foten av fjellet
som etterledd i ord som
bordfot
juletrefot
rytmisk eining i verselinje
;
jamfør
versefot
utrekningsgrunnlag
;
jamfør
myntfot
og
rentefot
Faste uttrykk
for fote
utan å skåne noko eller nokon
meie ned for fote
få ein fot innanfor
få innpass (ein stad)
få fast fot
få fotfeste, innpass
han fekk fast fot i Noreg
få føter å gå på
gå unna
;
få avsetnad
kakene fekk føter å gå på
få kalde føter
vilje dra seg unna
ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
ikkje vite kva fot ein skal stå på
ikkje vite kva ein skal gjere
kaste seg for føtene på nokon
vise teikn på undergjevnad
leggje noko/nokon for føtene sine
vinne nokon for seg
;
vinne over
Ole Bull la verda for føtene sine
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
leve på stor fot
leve flott
;
ha eit stort forbruk
på fallande fot
sist i svangerskapen
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på like fot
på like vilkår
;
på same grunnlag
bli vurdert på like fot med ein annan
på ståande fot
nett no, straks, i farten
setje foten i bakken
ta ein pause og tenkje seg om
dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
setje ned foten
setje ein stoppar for
;
seie stopp
utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
sitje ved føtene til nokon
(etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
som fot i hose
lett, greitt
stemme med føtene
vise meininga si ved å forlate ein stad
dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
stå på eigne føter
greie seg sjølv
;
stå på eigne bein
stå på god fot med
ha godt forhold til
stå på like fot med
vere lik
;
bli handsama på same måte som
ta foten fatt
byrje å gå
;
ta beina fatt
ta føtene på nakken
byrje å springe
;
ta beina på nakken
til fots
gåande
Artikkelside
neskonge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i norrøn tid: vestnorsk vikinghovding som berre rådde over eit nes
mektig handelsmann eller væreigar, særleg i Nord-Noreg
Artikkelside
negativ
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
negere
Tyding og bruk
nektande
Døme
få negativt svar
brukt som substantiv: noko som blir peikt ut som usant eller ukorrekt
testen kan i somme tilfelle gje falske negativar eller falske positivar
som er dårlegare enn venta
;
som manglar noko
;
ugunstig
Døme
den svenske sigeren var eit negativt resultat for Noreg
;
positive og negative sider ved å bu i ein storby
lite gjevande
eller
oppmuntrande
;
nedbrytande
Døme
negativ kritikk
uvillig
;
kritisk
(1)
Døme
han er alltid så negativ
;
ho var negativ til endringane
motsett
(2)
,
omvend
(1)
Døme
eit negativt samsvar
i medisin: som ikkje inneheld det ein har testa for
Døme
graviditetstesten var negativ
i
matematikk
: som er mindre enn null
Døme
negative tal
Artikkelside
urfolk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
ur-
Tyding og bruk
folkegruppe som er etterkomarar av dei som budde i eit visst område før det vart kolonisert eller på anna vis politisk dominert av andre folkegrupper
;
jamfør
urbefolkning
Døme
samane er det einaste urfolket i Noreg
;
representantar for urfolka i USA
Artikkelside
misteltein
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mistilteinn
,
førsteleddet samanheng med
tysk
Mist
‘gjødsel’, truleg fordi planta vart rekna for ein sjukeleg utvekst
eller
eit ekskrement på vertsplanta
;
etterleddet same opphav som
tein
(
1
I)
Tyding og bruk
liten vintergrøn busk som snyltar på lauvtre
;
Viscum album
Døme
mistelteinen er freda i Noreg
Artikkelside
masurka
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå polsk ‘dans frå provinsen Masuria (i Polen)'
Tyding og bruk
gammal polsk nasjonaldans
musikk til
masurka
(1)
i Noreg: (musikk til) dans i
¾
takt som liknar
hambo
Artikkelside
marknad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mark
(
n
)
aðr
,
gjennom
gammalfransk
;
frå
latin
mercatus
‘handel, marknad’
Tyding og bruk
stad der ei viss vare blir omsett
;
(årleg) stemne for kjøp og sal
;
større butikk med mange slags varer
Døme
reise til marknaden for å selje varene
som etterledd i ord som
grønsakmarknad
loppemarknad
supermarknad
samla tilbod av og etterspørsel etter ei viss vare eller teneste
Døme
Noreg er ein god marknad for finsk møbelindustri
;
produktet kom på marknaden i fjor
;
verksemda er leiande på marknaden
;
marknaden er snart metta
som etterledd i ord som
arbeidsmarknad
eksportmarknad
verdsmarknad
gruppe som blir rekna som mogleg kjøpar av ei vare
;
kundekrins
Døme
ungdomen er ein viktig marknad for moteindustrien
basarliknande tilstelling
som etterledd i ord som
julemarknad
Faste uttrykk
den frie marknaden
marknad med fri konkurranse og fri prissetjing
kjøpars marknad
det at tilbodet er større enn etterspurnaden
seljars marknad
det at etterspurnaden er større enn tilbodet
Artikkelside
myndigalder
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
alder da ein blir
myndig
(1)
;
myndigrettsalder
Døme
i 1979 vart myndigalderen i Noreg sett ned til 18 år
Artikkelside
myndig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
mundich
, opphavleg ‘som har makt’
;
av
gammalhøgtysk
munt
‘vern’
Tyding og bruk
som har nådd vaksen alder (i Noreg 18 år), og som kan gjere avtaler og rå over eigne midlar utan medverknad av
verje
(
1
I
, 1)
;
til sklinad frå
mindreårig
og
umyndig
Døme
nå myndig alder
;
ho blir myndig neste år
som vitnar om makt og autoritet
;
fast
(3)
,
verdig
(2)
,
bestemd
(2)
Døme
tale i ein myndig tone
;
gripe inn med myndig hand
;
ein myndig leiar
brukt som adverb:
ho opptredde alltid myndig og bestemd
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 34
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100