Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
67
oppslagsord
tamariskfamilie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i bunden form
eintal
: familie av små tre og buskar med fire slekter og ca. 100 arter
;
Tamaricaceae
Artikkelside
søtgras
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grasslekt med heller høge arter som veks på våte stader,
Glyceria
Artikkelside
svin
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
svín
;
samanheng
med
su
(
3
III)
Tyding og bruk
svinefamilie
kvar av fleire rasar, arter, slekter
eller
underfamiliar av svinefamilien
Døme
villsvin
;
vortesvin
;
tamsvin
gris
(
1
I
, 1)
Døme
drive oppdrett av svin
;
det høyrer svinet til at det skal rote
;
kaste perler for svin
–
sjå
perle
(
1
I
, 3)
;
ha svin på skogen
–
ha misgjerningar å løyne
grisete og omsynslaus skapning, særleg menneske
Døme
han slo meg, det svinet
;
vere eit svin til å ta seg betalt
;
full som eit svin
;
det svinet av ei ku er i åkeren att
nedste del av ei
teine
(3)
over kvernsteinane
Artikkelside
stokkmaur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvar av to arter i familien maur
;
hestemaur
;
Camponotus herculaneus
eller
ligniperdus
Artikkelside
slekt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slekt
;
frå
lågtysk
av
slacht
‘art, slag’
Tyding og bruk
ætt
(1)
,
familie
(2)
;
opphav
Døme
høyre til ei stor slekt
;
møte slekt og vener
ættled
;
generasjon
Døme
gå i arv frå slekt til slekt
i
biologi
: underavdeling av
familie
(4)
eller
underfamilie, i regelen samansett av fleire nærståande arter, til skilnad frå
art
(3)
og
familie
(4)
Faste uttrykk
i slekt med
i familie med, skyld
Artikkelside
slange
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slangi
‘orm’
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
bøyeleg leidning, røyr (av gummi, plast
og liknande
) til å leie væske
eller
gass i
Døme
brannslange
;
gummislange
;
hageslange
;
vasslange
;
slangen til vasspreiaren
røyrforma ring av gummi på bilhjul, sykkelhjul til å ha luft i
Døme
sleppe å kjøpe nye slangar og dekk
særleg
om
utanlandske
arter:
orm
(1)
buktete linje (i ornament
og liknande
)
Artikkelside
skogmus
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvar av to nærskylde arter av
mus
(1)
Døme
lita skogmus
–
arta
Apodemus sylvaticis
;
stor skogmus
–
arta
Apodemus flavicollis
Artikkelside
potetål
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvar av to arter av rundmakk som lever i røtene på potet og tomat, og som hindrar opptak av næring
Døme
gul potetål
;
kvit potetål
;
få potetål i åkeren
Artikkelside
framand
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vremede
‘borte, fjerna frå’
,
jamfør
dansk
fremmed
;
samanheng
med
fram
Tyding og bruk
som høyrer til ein stad langt borte
;
utanlandsk
;
fjern
(1)
Døme
bu i eit
framandt
land
;
framande styrkar tok seg inn i landet
;
ha innsikt i
framande
kulturar
;
lære framande språk
ukjend på ein stad
eller
for ein person
;
komen utanfrå
Døme
snakke til vilt
framande
folk
;
kjenne seg
framand
i miljøet
brukt som substantiv
han er ein
framand
i bygda
som gjeld
eller
høyrer til nokon annan
;
uvedkomande
Døme
det er ei
framand
ku i flokken
;
kome på
framande
hender
;
framand
eigedom
som ein ikkje skjønar eller kjenner til
;
som ligg fjernt frå ein
;
uvan
,
underleg
Døme
vere
framand
med eit arbeid
;
dette er
framandt
for meg
;
ei
framand
verd
;
ein
framand
smak
;
du er så
framand
i røysta
;
dei er
framande
for kvarandre
som ikkje høyrer til i eit visst fysisk eller biologisk miljø
Døme
framande arter
;
framande organismar
brukt som substantiv, i fleirtal: gjester
Døme
vi ventar
framande
;
dei fekk framande
Artikkelside
forvilling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
forvilla
eller
villeia
;
uklar og forvirra tilstand
eller
stode
Døme
konspirasjonsteoriar er ei typisk forvilling
;
den nye lova skapte forvilling
det at planter og dyr blir
forvilla
Døme
forvilling av settefisk
;
forvillinga av framande arter er eit trugsmål mot norsk natur
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100