Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 62 oppslagsord

hisse

hissa

verb

Opphav

av lågtysk hitzen, hissen ‘drive fram’; av tysk hitzen ‘hete opp’

Tyding og bruk

  1. drive, eggje til å jage eller til å gjere åtak
    Døme
    • hisse hunden på nokon
  2. eggje til kamp eller åtak
    Døme
    • hisse nokon til kamp
  3. vekkje lidenskap;
    øse opp
    • brukt som adjektiv
      • hissande rytmar

Faste uttrykk

  • hisse opp
    få til å bli opphissa eller oppøst
    • ho klarte å hisse opp sjefen
  • hisse seg opp
    bli sint eller oppøst
    • han har lett for å hisse seg opp

harme 1, harm 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt harmr

Tyding og bruk

  1. sinne, vreide, indignasjon
    Døme
    • vekkje harme
  2. sørgjeleg omstende;
    Døme
    • det var da ein harme at det skulle gå såleis

tiltrekkje, tiltrekke

tiltrekkja, tiltrekka

verb

Tyding og bruk

trekkje til seg;
òg: vekkje interesse
Døme
  • byane tiltrekkjer seg mest kapital

åthug

substantiv hankjønn

Opphav

av åt (2

Tyding og bruk

det å åthuge, leggje merke til;
(åt)gaum;
Døme
  • vekkje åthug;
  • det finst mangt der som er åthug verdt;
  • det var liten åthug og interesse for saka

åtgaum

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • det som spring i auga, har lett for å dra åtgaum til seg

Faste uttrykk

  • vekkje åtgaum
    bli lagd merke til

yvast 1

verb

Opphav

av yve (2

Tyding og bruk

kvi seg, grue seg
Døme
  • han stod lenge og yvdest;
  • han yvdest vekkje henne
  • òg: rygge
    • yvast attende frå noko

Faste uttrykk

  • yvast med
    kvi seg for (noko)

yppe

yppa

verb

Opphav

norrønt yppa ‘lyfte opp’, yppast ‘briske seg’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han yppa akslene;
    • yppe på seg
  2. Døme
    • yppe kiv, strid, trette, ufred
    • òg i uttrykk:
      • yppe til uro, ufred o l
    • eggje, inspirere
      • berre ei sakleg framstilling vil yppe til ei nødvendig omvelting
  3. briske seg;
    vise ein utfordrande oppførsel;
    skape seg til;
    egle seg innpå, krangle seg innpå
    Døme
    • yppar du, eller?
    • du må berre ikkje kome her og yppe, gut!

Faste uttrykk

  • yppe seg
    refleksivt: våge seg fram (særleg til strid eller motstand);
    òg: vise seg
    • yppe seg mot herren sin;
    • han tok til å yppe seg politisk òg;
    • ugraset tok til å yppe seg borte på åkeren

vok, vòk

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vǫk; samanheng med vake (3 og vekkje (2

Tyding og bruk

  1. opning i is;
  2. stripe i sjøloket etter noko som fer framover;
    Døme
    • sjå vòka etter ein fiskestim

vekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ha ansvaret for vekkinga om morgonen;
  • ei nasjonal vekking;
  • det gjekk ei religiøs vekking over bygdene

vegetere

vegetera

verb

Opphav

latin vegetare ‘vekkje til liv, gro’

Tyding og bruk

  1. leve som ei plante, utan åndeleg verksemd
  2. i overført tyding: leve eit liv i gjerandsløyse