Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 47 oppslagsord

grøn

adjektiv

Opphav

norrønt grǿnn; samanheng med gro (2

Tyding og bruk

  1. som har ein farge som friskt gras (og som ligg mellom gult og blått i fargespekteret)
    Døme
    • grønt gras;
    • grøne enger;
    • ei grøn jakke;
    • den grøne øya
  2. med bleik andletsfarge som tyder på at ein er sjuk, uvel eller utilpass
    Døme
    • bli grøn av kvalme;
    • bli grøn av sinne
  3. Døme
    • grøne bær;
    • sylte grøne tomatar
  4. om folk: urøynd, ung
    Døme
    • han er for grøn til denne stillinga;
    • i min grøne ungdom
  5. med mål om å verne om natur og klima;
    miljøvenleg
    Døme
    • grøne politikarar;
    • grøne verdiar;
    • satse på grøne arbeidsplassar

Faste uttrykk

  • ergre seg grøn
    ergre seg fælt
  • graset er alltid grønare på andre sida av gjerdet
    det andre har, verkar betre enn det ein sjølv har
  • grøn av misunning
    svært misunneleg
  • grøn bølgje
    • samordna lysregulering slik at ein får grønt lys (1) i fleire kryss på rad
    • politisk straumdrag som legg vekt på grøn (5) politikk
  • grøn energi
  • grøn lunge
    grøntområde
    • folk treng grøne lunger å gå tur i
  • grøn mann
    lysande grøn menneskefigur i trafikklys som markerer at det er klart for fotgjengarar
    • kome seg over vegen medan det er grøn mann
  • grøn revolusjon
    • det å føre inn nye hardføre sortar av korn, mais og ris som gjev stor produksjonsauke i landbruket
      • den grøne revolusjon i Asia
    • gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning;
      grønt skifte
      • byrje på ein grøn revolusjon med overgang til meir miljøvenleg teknologi
  • grøn stær
    augesjukdom med sterkt væsketrykk i det indre av auget
  • grønt lys
    • trafikklys som varslar klar bane
    • klarsignal, løyve
      • få grønt lys for å setje i verk planen
  • grønt skifte
    gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning
    • vere budd på det grøne skiftet;
    • eit grønt skifte krev eit heilskapleg grønt tankesett
  • i det grøne
    ute i naturen;
    i det fri
  • love gull og grøne skogar
    love rikdom eller andre gode

formue

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘det ein formår, maktar’

Tyding og bruk

  1. samla økonomisk verdi av det ein eig;
    Døme
    • formue og inntekt;
    • skatt på formue;
    • ha liten formue
  2. stor pengesum
    Døme
    • arve ein formue;
    • koste ein formue

begjær

substantiv inkjekjønn

Uttale

bejæˊr

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

sterk lyst;
lengt
Døme
  • seksuelt begjær;
  • begjær etter rikdom

øydsle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eyðsla

Tyding og bruk

det å vere øydsel, råflott;
Døme
  • pengeøydsle;
  • velte seg i rikdom og øydsle

von 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ván, (v)ón

Tyding og bruk

  1. det at noko er rimeleg, truleg, tenkjeleg
    Døme
    • det er von og inga visse;
    • det er von det blir sein vår;
    • det er størst von til detdet er mest rimeleg
  2. (tru på) mogleg (tenleg eller skadeleg) hending i framtida;
    Døme
    • det er von både til vinst og tap;
    • bu seg på alle voner
  3. det at ein ventar eller ynskjer seg noko godt;
    det å sjå fram til at noko godt eller tenleg skal hende;
    håp; jamfør vonom
    Døme
    • svaret hennar kveikte voner for han;
    • von er fattigmanns rikdom;
    • gjere seg falske voner;
    • leve i vona
  4. noko som lovar godt;
    noko(n) som det knyter seg lyse framtidsutsikter til
    Døme
    • oljen er vår von;
    • det er von i hengande snøre
  5. stad der ein kan gjere god fangst, få stor grøde og liknande
    Døme
    • dei fiska i alle vonene

Faste uttrykk

  • kome or vona
    miste trua
  • på alle voner
    for å vere heilt trygg
  • på begge voner
    på det uvisse
  • på vona
    på slump, på lykke og fromme
  • vones før
    før ein ventar det, heller snart
  • våga vona
    late det stå til

van 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vanr

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: gudeskapnad som rådde for årsvekst og rikdom; jamfør ås (3
Døme
  • Frøy, Frøya og Njord var vaner

sølv, sylv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Tyding og bruk

  1. grunnstoff (1) med atomnummer 47 som er eit mjukt, glinsande edelmetall; kjemisk symbol Ag
    Døme
    • reint sølv;
    • gedige sølvreint sølv frå gruve;
    • grovt sølvureint sølv frå gruve;
    • fint sølvulegert, reint sølv
  2. (pryd)ting av sølv (1)
    Døme
    • eit fløytesett i sølv
    • sølvmedalje;
      nest beste prestasjon
      • greie sølv i NM
    • pengar, rikdom
      • ha sølv på kistebotnen

snobb

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk uvisst opphav

Tyding og bruk

  1. person som legg overdriven vekt på sosial posisjon, rikdom, dyre klede, fine vanar og liknande;
    forfengeleg narr;
    Døme
    • vere ein snobb
  2. krins av snobbete personar
    Døme
    • høyre til snobben

skatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skattr

Tyding og bruk

  1. samling av pengar eller verdifulle ting;
    rikdom(ar)
    Døme
    • samle dykk ikkje skattar på jordaMatt 6,19
  2. noko som har særleg stor verdi;
    kostesam ting, eignelut;
    Døme
    • kunstskatt;
    • eventyra våre er umistelege skattar;
    • skatten mindu kjære
  3. avgift, yting (i pengar) til det offentlege
    Døme
    • betale, svare skatt av inntekt og formue;
    • direkte skattsjå direkte (2);
    • indirekte skattsjå indirekte

sesam 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sesam (3

Tyding og bruk

middel som lett gjev tilgjenge til noko
Døme
  • tiltaket vart ikkje noko sesam til rikdom