Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 42 oppslagsord

triceps

substantiv hankjønn

Uttale

triˊseps

Opphav

latin ‘med tre hovud’ og latin ceps, av tri-; sjå biceps

Tyding og bruk

muskel (i overarmen og tjukkleggen) med tre feste

strekkemuskel, strekkjemuskel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

muskel som strekkjer ein lem eller ein del av ein lem når muskelen dreg seg saman, motsett bøyemuskel

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som toler mykje, varer lenge;
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke klede, sko
    • som toler stor påkjenning
      • sterke nervar
  2. som har sterk (muskel)kraft;
    Døme
    • vere sterk i armane;
    • sterk som ein bjørn;
    • bilen har sterk motor
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
    • med stor innverknad, handlekraftig
      • vere den sterke mannen i regjeringa
    • fast
      • vere sterk i trua;
      • ha ein sterk vilje
  4. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel;
    • filmen hadde mange sterke scener
    • intens, kraftig
      • sterk lyd, musikk;
      • sterk varme;
      • sterk storm
    • ofseleg, overhendig
      • vere i sterk sinnsrørsle
    • som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  5. Døme
    • (ikkje) vere sterk i engelsk, i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  6. med kraftig lukt, smak, verknad
    Døme
    • sterk kaffi, medisin;
    • sterkt brennevin
    • som substantiv: alkohol
      • aldri smake sterkt
  7. i språkvitskap:
    Døme
    • sterke former av adjektivubundne former

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    i språkvitskap, om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga; jamfør linn og svak
  • sterke substantiv
    substantiv som endar på konsonant eller trykksterk vokal
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga

senehinne

substantiv hokjønn

Opphav

av sene (1

Tyding og bruk

senete, tynn utløpar som ein muskel endar i

sege 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt segi, sigi; kanskje samanheng med seig

Tyding og bruk

reite

reita

verb

Opphav

norrønt reita

Tyding og bruk

  1. lage forer;
    leggje i rader
  2. terge, gjere arg;
    irritere, stimulere (nerve eller muskel)

Faste uttrykk

  • reite seg innpå
    egle seg innpå (nokon)

mellomgolv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

muskel som lagar ein skiljevegg mellom brysthola og bukhola
Døme
  • få eit slag i mellomgolvet

forstrekkje, forstrekke

forstrekkja, forstrekka

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2

Tyding og bruk

strekkje (særleg kroppsdel, muskel) så det blir skade
Døme
  • forstrekke armen

Faste uttrykk

  • forstrekkje seg
    ta på seg for mykje
    • han forstrekte seg i forsøket

denotere

denotera

verb

Uttale

denoteˊre

Opphav

av latin de- og notare ‘vere uttrykk for / merkje (ut)'; jamfør de-

Tyding og bruk

peike ut referansen til eit språkleg uttrykk i den verkelege verda;
til skilnad frå konnotere
Døme
  • ‘hjarte’ denoterer ein muskel som pumpar blod rund i kroppen, men blir gjerne brukt som eit symbol for kjærleik

deltamuskel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin musculus deltoides

Tyding og bruk

brei trekanta muskel i skuldra