Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

tenestereise, tenestreis

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

reise (1 på vegner av arbeidsgjevaren

talskvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som ber fram saka for eller taler på vegner av ein annan eller andre

statthaldar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; førsteleddet same opphav som stad (1

Tyding og bruk

i eldre tid: embetsmann som styrte ein provins eller eit land på vegner av ein statssjef eller ei sentralregjering

snakke

snakka

verb

Opphav

lågtysk snacken, eigenleg lydord

Tyding og bruk

    • snakke ein rundt;
    • snakke ein til rette
    • snakke forretningar
  1. refleksivt:
    • snakke seg frå noko
  2. bruke taleevna si
    • barnet kunne ikkje snakke enno;
    • snakke russisk;
    • snakke høgt, lågt;
    • snakke forbi kvarandre;
    • snakke i eitt køyr;
    • snakke med nokon;
    • det er ikkje noko å snakke omikkje verdt omtale;
    • snakke om noko
  3. brukt om noko storfelt:
    • snakk om el.du snakkar om flaks!
    • dei snakkar om henne over heile byen;
    • snakke på vegner av fleire

Faste uttrykk

  • snakke bort
    leggje lita vekt på (ei sakm eit emne)
  • snakke for seg
    argumentere (godt, dårleg) for si sak
  • snakke fram i
    leggje seg opp i ei samtale
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • snakke til
    vende seg til; irettesetje
  • snakke ut
    seie noko som ligg ein på hjartet

saksordførar

substantiv hankjønn

Opphav

av sak

Tyding og bruk

stortingsrepresentant som legg fram ei tilråding om ei sak på vegner av ein stortingskomité

prokura

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå italiensk ‘fullmakt’; av latin procurare ‘syte for’

Tyding og bruk

fullmakt til å skrive under eller tinge på vegner av (den ansvarlege leiaren for ei) forretningsverksemd
Døme
  • styret kan gje forretningsføraren prokura

Faste uttrykk

  • per prokura
    etter fullmakt; forkorta p.p. og pr.pr.

fullmakt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk etter; latin plenipotentia

Tyding og bruk

(dokument som gjev) makt, mynde, løyve frå ein person til ein annan til å handle i staden hans
Døme
  • gje nokon fullmakt til å heve pengane;
  • få, ha fullmakt til å handle på vegner av styret;
  • etter fullmaktformel når ein person skriv under eit brev på vegner av ein annan (ein overordna), fork. e.f.;
  • ha med seg, vise fullmakt

forlengje, forlenge

forlengja, forlenga

verb

Opphav

frå lågtysk, av for- (2; av lang (2

Tyding og bruk

  1. gjere lengre i utstrekning
    Døme
    • forlengje vegen
  2. gjere lengre i tid;
    gje lengre varigskap
    Døme
    • forlengje ein kontrakt;
    • fristen er forlengd med to dagar
    • brukt som adjektiv
      • laget skåra i den forlengde speletida

Faste uttrykk

  • forlengd arm
    person, institusjon eller liknande som handlar på vegner av nokon andre (i ei sak eller ein situasjon)
    • vere den forlengde armen til industriselskapa i lokalmiljøet;
    • dei meinte at fylkesmannen, som statens forlengde arm, måtte finne ei løysing

foreldreansvar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

juridisk rett og plikt foreldre har til å vise omsorg og ta avgjerder på vegner av barn
Døme
  • faren har overteke foreldreansvaret

drottsete

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dróttseti; jamfør lågtysk ‘ein som har sete i hirda’

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: hushaldar hos kongen
  2. i nordisk mellomalder: høgaste embetsmann i riket, som hadde rolla som fungerande regent dersom kongen var mindreårig eller ein unionskonge var fråverande
    Døme
    • Ogmund Finnson var drottsete og regjerte i Noreg på vegner av den norsk-svenske kongen