Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 36 oppslagsord

ulagnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vond lagnad, vanlagnad

ubønhøyrleg, ubønnhøyrleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje let seg påverke eller stanse;
Døme
  • ubønhøyrleg lagnad, utvikling, konsekvens;
  • ferien går ubønhøyrleg mot slutten

ublid

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere ublid for noko;
    • ublide ord, tankar
  2. Døme
    • ein ublid lagnad;
    • ublide kår

uavvendeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje kan hindrast eller stansast
Døme
  • ein uavvendeleg lagnad, prosess

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har (etter måten) høg vekt; motsett lett (1)
    Døme
    • baktung;
    • framtung;
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er (den) tyngst(e) av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • tungt artilleri, skyts;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen;
    • gå med tunge steg
  2. Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tunge skyer;
    • tunge oljartjukke, seige;
    • tung staving, taktdelmed sterkt trykk;
    • tung svevn, russterk, fast;
    • sove tungt
  3. tyngjande, trykkande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han;
    • nederlaget fell dei tungt for brystet;
    • kjenne seg så tung for brystetkjenne eit trykk, vere tungpusta
  4. Døme
    • vere tung i kroppen, i hovudet
  5. treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • maskinen, arbeidet går tungt;
    • puste tungt;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tungt språk, tung stilomstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg;
    • tung musikksein og vanskeleg;
    • tung kost, mattungmeltande;
    • tungt fordøyeleg mat, stoff;
    • ha tungt for å lære, skjøne;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko;
    • han er så tung å be
  6. Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • slite tungt;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad, saknad, sorg;
    • fem tunge krigsår
  7. Døme
    • hugtung;
    • sorgtung;
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns, til motes, i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på ein;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • ha tungt for det
    vere sein til å lære el. arbeide
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung i sessen
    treg, sein
  • tung sjø
    (sjø med) store, kraftige bølgjer
  • tungt narkotikum
    sterkt rusmiddel
  • tungt stoff
    innhald, stoff som er vanskelegå forstå

tungsam

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tungsamt arbeid;
    • det var tungsamt mang ein gong
  2. Døme
    • ein tungsam lagnad;
    • tungsame tidender;
    • det blir tungsamt når du reiser

sort

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin sors ‘lagnad, lodd’

Tyding og bruk

i botanikk: varietet av dyrka plante, kultivar
Døme
  • mange sortar kake;
  • er du av den sorten?
  • eit grisearbeid av verste sort(en);
  • første sort eple

ragnarok

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ragnarǫk, av regin ‘gudar’ og rǫk ‘utvikling, lagnad’

Tyding og bruk

  1. i norrøn mytologi: den store striden mellom gudar og jotnar når verda går under
  2. i overført tyding: katastrofe, undergang
    Døme
    • kjernefysisk ragnarok

predestinere

predestinera

verb

Uttale

utt òg -eˊre

Opphav

av latin pre- og destinare ‘fastsetje’; jamfør pre-

Tyding og bruk

avgjere ein lagnad på førehand
Døme
  • vere predestinert til noko

forsyn

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt forsjá

Tyding og bruk

  1. Guds omsut og styring;
    guddomsmakt;
    Døme
    • takke forsynet for at det gjekk bra