Artikkelside

Nynorskordboka

ubønhøyrleg, ubønnhøyrleg

adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintalfleirtal
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden form
ubønhøyrlegubønhøyrlegubønhøyrlegeubønhøyrlege
ubønnhøyrlegubønnhøyrlegubønnhøyrlegeubønnhøyrlege

Tyding og bruk

som ikkje let seg påverke eller stanse;
Døme
  • ubønhøyrleg lagnad, utvikling, konsekvens;
  • ferien går ubønhøyrleg mot slutten