Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
78
oppslagsord
krønsj
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av engelsk
crunch
Tyding og bruk
sprø konsistens som knasar når ein tygg
Døme
kjeksbitane gjev litt krønsj til isen
Artikkelside
hogge
hogga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫggva
Tyding og bruk
svinge eller slå ein skarp reiskap mot
eller
inn i noko eller nokon
Døme
hogge eit tre
;
hogge øksa i stabben
;
hogge ved
;
hogge med sverd
;
hogge av ein finger
;
hogge seg i foten
;
hogge hol på isen
;
hogge i stein med ein meisel
;
hogge til eit emne
;
hogge ned for fote
slå
(
2
II
, 1)
,
bite
(1)
,
gripe
(1)
Døme
høna hogg etter meg
;
hogge tennene i kjøtet
;
hogge kloa i noko
;
ho hogg tak i han
om fartøy:
stampe
(
2
II
, 4)
,
stange
Døme
skipet hogg mot grunnen
;
båten hogg i den grove sjøen
Faste uttrykk
hogge i
tale hardt og brått
han hogg i så vi hoppa i stolane
hogge opp
ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
hogge ut
tynne ut (skog)
hogge ut eit skogsfelt
Artikkelside
kakke
kakka
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
banke eller slå (så det høyrest)
;
pikke
(
2
II)
,
hamre
Døme
ho kakkar på døra
;
kakke til nokon
;
kakke fisken i hovudet
;
dei kakka hol i isen
;
kakke hol på eit egg
få til å drysje
;
smuldre
(2)
Døme
kakke sund
Artikkelside
kjeks
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
cakes
‘kaker’
Tyding og bruk
tørt, sprøtt bakverk utan gjær
Døme
ei pakke kjeks
;
servere ost og kjeks
;
vil du ha isen i kjeks eller beger?
Artikkelside
brak
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brak
;
som førsteledd frå
svensk
Tyding og bruk
sterk og knakande lyd av noko som fell, eksploderer
eller liknande
;
braking
;
dunder
(
2
II
, 1)
;
smell
(
2
II
, 1)
Døme
velte bordet med dunder og brak
;
ho vakna av bulder og brak oppe i fjellsida
;
isen brast med knak og brak
brukt som førsteledd i
samansetningar
: med kraftig verknad
;
i ord som
braknederlag
,
braktap
,
braksiger
og
brakval
Faste uttrykk
med eit brak
med høg lyd
slå døra igjen med eit brak
i overført tyding: brått og ettertrykkeleg
vakne med eit brak
;
ein forfattar som slo gjennom med eit brak
Artikkelside
halde
halda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
halda
Tyding og bruk
ha tak i eller grep rundt
Døme
halde eit barn
;
halde noko i handa
;
ho held i blyanten
;
fuglen heldt noko i nebbet
;
halde seg fast i rekkverket
få noko eller nokon til å bli på ein viss stad
;
ha fysisk makt over
;
hindre i å utfalde seg fritt
Døme
halde hesten
;
halde nokon i fengsel
;
han heldt dei på avstand
;
det var ikkje mogleg å halde han heime
;
eg held meg frå å kommentere saka
;
halde seg i skinnet
;
halde pusten
;
ho heldt gråten tilbake
;
vi må prøve å halde smitten nede
;
hald kjeft!
la kome i ei viss stilling
;
ha i ei viss stilling
;
lyfte
Døme
halde fram handa
;
halde arket opp mot lyset
;
halde hendene på ryggen
;
halde hendene for auga
;
halde seg oppe
vere på ein bestemd stad
;
ikkje vike av frå eller kome ut av
;
røre seg eller styre i ei viss lei
Døme
halde til utanfor sentrum
;
halde seg heime
;
halde kursen
;
halde leia
;
halde farten
;
halde takta
;
halde noko i gang
;
halde seg på vegen
;
halde fram som ein stemner
;
ho er sjuk og har halde senga i fleire dagar
;
eg held meg helst i bakgrunnen
;
dei heldt følgje med meg nesten til mål
syte for at noko blir verande i same tilstand eller stilling
;
framleis ha, ikkje miste
;
vare ved uendra
;
forsvare
,
hevde
(
1
I)
Døme
halde stillinga
;
halde stand
;
halde ei festning
;
halde varmen
;
halde fargen etter mange vask
;
halde seg i form
;
prisane held seg
;
mjølka heldt seg lenge
;
dei prøvde å halde liv i han
;
dei heldt stemninga oppe
rette seg etter
;
stå ved
;
oppfylle
Døme
halde ord
;
halde lova
;
halde ein lovnad
ha eller nå opp i
Døme
vatnet held over 20 °C
;
vinen heldt ca. 10 % alkohol
;
halde mål
tole utan å gå sund eller gje etter
;
stå imot trykk og påkjenning
Døme
varene var tunge, men posen heldt
;
skruen held ikkje
;
sjekk om isen held
;
overslaget heldt ikkje
ha i teneste eller til rådvelde
;
eige
(
2
II
, 1)
Døme
halde vaskehjelp
;
halde høns
abonnere på
Døme
halde ei avis
drive på med
;
utføre
(
2
II)
Døme
halde kurs i teikning og måling
;
halde styr på papira
;
halde kontroll på elevane
;
halde orden
;
halde fred
;
halde fest
;
dei heldt messe kvar søndag
;
koret skal snart halde konsert
;
kan du halde vakt i natt?
skal du halde tale i bryllaupet?
slutt med å halde slikt leven!
rekne for
;
sjå på som
Døme
halde seg for god til noko
;
halde noko for eit mirakel
;
halde noko for sant
;
eg held han for å vere svært påliteleg
Faste uttrykk
halde att
hindre ei rørsle framover
;
bremse ei utvikling
regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
ikkje sleppe frå seg
forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta
;
visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
halde av
vere glad i
;
verdsetje høgt
eg held av han
reservere
kan du halde av ein plass til meg?
halde fast ved
vere tru mot
halde fram
gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
hevde
(
1
I
, 2)
han heldt fram at han hadde vunne saka
halde frå kvarandre
skilje frå kvarandre
;
ikkje blande
det kan vere vanskeleg å halde dei ulike teoriane frå kvarandre
halde hardt
vere vanskeleg
;
lykkast berre så vidt
det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
halde inne med
stanse talestraumen
;
teie
ho heldt inne med kva ho eigenleg meinte
halde med
vere tilhengjar av
;
vere einig med
halde med Viking
halde nokon med noko
forsyne
;
forsyte
halde ungane med sko og klede
;
dei heldt seg med mat sjølve
;
eg kan gjerne halde deg med selskap
halde opp
slutte
han heldt opp å slå
halde på med
vere oppteken med
;
vere i gang med
ho heldt på med mobilen heile dagen
;
eg held på med å lage middag
;
kva held du på med?
halde på
ikkje gje seg
;
halde fram med
dei får no berre halde på
vere i ferd med
ein pasient heldt på å døy
ikkje vilje gje slepp på
;
ta vare på
dei held på dialekta si
;
han heldt på jobben sin så lenge han kunne
satse
(1)
halde på feil hest
halde saman
støtte og hjelpe kvarandre
;
vise samhald
halde seg godt
sjå ung ut
halde seg inne med
syte for å vere god ven med
det er best å halde seg inne med sjefen
halde seg til
ty til
;
lite på
;
ikkje vike frå
dei held seg til kvarandre
;
ho heldt seg til Arbeidarpartiet
;
halde seg til fakta i saka
halde unna for
halde på avstand
;
stå imot
han heldt unna for konkurrentane inn mot mål
halde ut
tole eller orke
;
ikkje gje tapt
sorga er nesten ikkje til å halde ut
Artikkelside
hakke
2
II
hakka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
hacken
Tyding og bruk
hogge
eller
pikke gong på gong (i
eller
på noko med skarp reiskap)
Døme
hønene hakkar på kvarandre
;
hakke med kniven i ein planke
;
hakke hol på isen
dele i småbitar
;
karve
(
3
III
, 1)
Døme
hakke persille
;
hakke sund noko
;
hakke opp noko
lyde ujamt eller støytvis
Døme
motoren harka og hakka
;
dei stotra og hakka
i handarbeid:
hekle
(
3
III)
på ein spesiell måte
Faste uttrykk
hakke på nokon
stadig kritisere eller småskjenne på nokon
hakke tenner
skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
Artikkelside
lårhals
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
smalt stykke på øvre delen av lårbeinet som ber
lårbeinshovudet
;
lårbeinshals
Døme
falle på isen og bryte lårhalsen
Artikkelside
kome
2
II
,
komme
2
II
koma, komma
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
koma
Tyding og bruk
nærme seg
;
vere i rørsle mot
Døme
det kjem folk
;
der kjem toget
;
dei kom farande i full fart
;
hunden kom springande
;
kom no, da!
nå fram (til ein stad, ein tilstand eller ei stilling)
;
møte opp, vitje
Døme
dei kom samstundes
;
dei kom ikkje fram før etter middag
;
endeleg kjem våren
;
det kom regn på isen
;
sorga kom over han
;
pakka kom fram i går
;
kom snart att!
bli sett i ei viss stilling, tilstand eller situasjon
Døme
kome
i brann
;
ho er
komen
til medvit
;
han
kom
til skade
;
kome
til krefter etter sjukdomen
;
kome til seg sjølv att
;
kome i tankar om noko
;
dei kom raskt i god stemning
syne seg
;
dukke opp
Døme
spirene
kjem
til våren
;
ho kom fram frå gøymestaden
;
bilen kom rundt svingen
;
boka kom ut i haust
;
saka kjem i avisa i morgon
;
det kom fram mykje misnøye på møtet
gå ut frå
;
stamme frå
Døme
ein stad må pengane kome frå
;
dei kjem frå ei stor slekt
;
kvar kjem du frå?
følgje
(
3
III
, 2)
Døme
det kjem i neste kapittel
;
dei kom rett etter oss
;
vi skal på hytta i helga som kjem
;
etter a kjem b
brukt som adjektiv:
komande generasjonar
nå (til eit visst punkt, ein viss tilstand eller liknande)
Døme
båten kom vel i hamn
;
dei kom trygt over fjellet
;
kome til semje om noko
;
kome gjennom boka
;
kome på fote att
;
kome til makta
;
vi kjem ingen veg utan hjelp
;
dette problemet kjem vi ikkje forbi
vere utstyrt (med)
Døme
bilen kjem med firhjulsdrift
få orgasme
Faste uttrykk
ikkje kome på tale
vere uaktuelt
det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
kom an!
skund deg!
bli med!
kome an på
vere avhengig av
det kjem an på om eg får fri den dagen
kome av
ha opphavet sitt i
konfliktane kom av dårleg kommunikasjon
kome borti
støyte borti
;
røre ved
eg kom borti kaffikoppen så han velta
ha å gjere med
;
få kontakt med
uroe seg for at ungdomane kjem borti narkotika
kome for ein dag
bli avslørt
;
bli oppdaga
det kom for ein dag at dei hadde underslått pengar frå kassa
kome fram med
vise, røpe
kome godt med
vere til god nytte eller hjelp
dei ekstra kronene kom godt med
kome i gang
byrje
kome opp i
bli dregen inn i noko utan å vilje det
ho kjem stadig opp i problem
bli trekt ut til å ha eksamen i
eg håper eg ikkje kjem opp i matte til eksamen
kome opp med
finne fram til, føreslå
dei kom opp med mange gode idear
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
kome på
få ein idé eller tanke
;
hugse
eg kjem ikkje på noka betre forklaring
;
plutseleg kom eg på at eg hadde gløymt møtet
kome seg frå
lure seg unna noko
kome seg
bli betre
planta kom seg da ho fekk vatn
;
han kjem seg etter sjukdomen
;
ho har kome seg i matte
kome til livs
få gjort ende på (noko eller nokon)
dette problemet må vi kome til livs
kome til verda
bli fødd
han kom til verda i 1994
kome til
om framtid:
skulle
(1)
,
vilje
(
2
II
, 3)
ho kjem til å greie oppgåva
;
kome
til å miste synet
slumpe
(2)
;
få høve til
han kom til å tenkje på noko
kome ut av det
miste samanhengen
;
miste tråden
midt i talen kom han ut av det
kome ut for
bli utsett for
eg kom ut for eit uhell i går
kome ut
bli gjeven ut
den første plata deira kom ut i vår
bli kjend
det som hende, må aldri kome ut
stå fram
;
fortelje til andre at ein er skeiv
ho kom ut som lesbisk da ho flytta heimanfrå
Artikkelside
male
mala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
mala
Tyding og bruk
knuse til mjøl (med kvern), pulverisere
Døme
male korn
;
mølla mel mjøl
;
kverna mel fint
;
skuta vart malen sund av isen
svive rundt (som ei kvern)
Døme
tankane mol i hovudet hennar
låte som ei kvern
Døme
katten mel når han er i godlag
ta opp att og opp att noko
;
gnåle (om)
Døme
gå og male på det same
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100