Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

utspel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å spele ut (til dømes kort, ball)
  2. aksjon, handling som set noko i gang
    Døme
    • dei andre har no utspeleter dei som må ta neste steg;
    • regjeringa har kome med fleire utspel i valkampen

tom

adjektiv

Opphav

norrønt tómr

Tyding og bruk

  1. som er utan innhald;
    Døme
    • spannet var tomt;
    • tomme hyller;
    • tomme tønner ramlar mestsjå tønne
    • om hus, husvære og liknande: som er utan inventar, møblar og liknande
      • eit tomt rom
    • om hus, husvære, rom, stad og liknande: utan folk (eller dyr), folkelaus
      • kome til tomt hus
    • einsam, audsleg
      • det er tomt etter hanhan er sakna
  2. om person, sinn, andletsuttrykk og liknande: som er utan vilje, initiativ, idear og liknande;
    som er utan tankeinnhald
    Døme
    • kjenne seg tom;
    • ein tom smil;
    • stire med eit tomt blikk
  3. utan røyndom, verdilaus
    Døme
    • tomme ord, skuldingar, lovnader

Faste uttrykk

  • med to tomme hender
    utan noko;
    på berr bakke
    • ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
  • på tom mage
    utan å ha ete

tiltøke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tiltak

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ta

Tyding og bruk

  1. Døme
    • innstrammingstiltak;
    • mottiltak;
    • setje inn naudsynte tiltak
  2. prosjekt, aktivitetar
    Døme
    • industritiltak;
    • velferdstiltak;
    • offentlege tiltak
  3. noko som krev overskot;
    Døme
    • det er eit tiltak å reise til dei når dei bur så langt unna

tilstøring

substantiv hokjønn

Opphav

av støre (2

Tyding og bruk

det å støre til;
oppmuntring, tildriv, initiativ

framtak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha framtak;
    • gjere framtak
  2. Døme
    • det er ikkje noko framtak i han
  3. Døme
    • gjere framtak til noko

framstøyt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere ein framstøyt for å få endra lova
  2. Døme
    • gje nokon ein framstøyt til å gjere noko;
    • få ein framstøyt til å gjere noko

framkjømd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. høve til å kome fram;
    Døme
    • det er inga framkjømd over fjellet der
  2. evne til å kome seg fram (i verda);
    Døme
    • det er framkjømd i den jenta

framferd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • framferd og heimferd
  2. måte å gå fram eller te seg på;
    Døme
    • vise god framferd
  3. Døme
    • ha framferd med arbeidet
  4. Døme
    • ikkje ha framferd til noko

framfar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i framfar
  2. Døme
    • ta, ha framfar