Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 47 oppslagsord

kaste ball

Tyding og bruk

utveksle meiningar, jobbe seg fram mot ei løysing;
Sjå: ball
Døme
  • sjefen treng nokon å kaste ball med

granatkastar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

våpen til å kaste ut granatar med

ball 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bǫllr ‘kule, ball’

Tyding og bruk

  1. (lett) kule av gummi, plast og liknande til å leike eller spele med
    Døme
    • sparke ballen langt;
    • dei liker å kaste ball;
    • ballen dunka i golvet
  2. slag, pasning, skot i ballspel
    Døme
    • vinne dei første ballane;
    • ein vanskeleg ball;
    • slå lange ballar inn i midten
  3. rundvoren klump;
    Døme
    • tulle kleda i hop i ein ball
  4. rundvoren kjøtfull del av kroppen

Faste uttrykk

  • ha ballar
    vere modig
  • ha mange ballar i lufta
    gjere mange ting på ein gong
  • kaste ball
    utveksle meiningar, jobbe seg fram mot ei løysing
    • sjefen treng nokon å kaste ball med
  • leggje ballen daud
    • stoppe ballen og få han til å liggje still (til dømes i fotball)
    • avslutte ei (vanskeleg) sak
  • spele ballen over til
    overgje neste trekk til
    • staten spelar her ballen over til kommunane
  • ta mannen i staden for ballen
    gå laus på personen i staden for saka
  • vere på ballen
    • om ballspel (2): vere i kontakt med ballen
      • spelaren var på ballen, men trefte ikkje reint
    • involvere seg aktivt i noko som skjer;
      ta initiativ, vere der det skjer
      • her forventar vi at statsråden er på ballen

harpun

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk harpoen; frå fransk harpon

Tyding og bruk

spydliknande fangstreiskap med mothakar, brukt mellom anna til å kaste eller skyte ut med tauline mot sel og kval

handgranat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

granat (3) til å kaste med handa

frisbee

substantiv hankjønn

Uttale

frisˊbi

Opphav

frå engelsk; amerikansk varemerke

Tyding og bruk

  1. rund, svakt konkav skive av plast til å kaste så ho sviv roterande i lufta;
    Døme
    • kaste ein frisbee
  2. det å kaste eller konkurrere med frisbee (1)
    Døme
    • arbeide for at frisbee skal bli ein stor idrett

boccia

substantiv hankjønn

Uttale

båtˊsja

Opphav

frå italiensk ‘kule’

Tyding og bruk

kulespel der ein freistar å kaste kuler nær ei mindre kule

vomitiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

fransk vomitif av vomir ‘spy’; av vomere

Tyding og bruk

middel som får ein til å kaste opp, brekkmiddel

utkasting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kaste ut;
særleg: det å tvinge leigebuar til å flytte ut (på rettsleg grunnlag)

utkast

substantiv inkjekjønn

Opphav

tyding 2 etter tysk Entwurf

Tyding og bruk

  1. det å kaste ut;
    noko som er kasta ut
    Døme
    • utkastet frå fjøset
  2. førebels eller grov utarbeiding;
    Døme
    • lage, gjere, skrive, teikne (eit) utkast;
    • utkast til ny lov