Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
116
oppslagsord
ir
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
ire
(
2
II)
;
truleg påverka av
hir
Tyding og bruk
otte, uro i hugen
Døme
ho hadde ein vond ir i seg
Artikkelside
kapittel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kapituli, kapitulum
,
av
latin
capitulum
,
diminutiv
av
caput
‘hovud’
;
jamfør
kapitel
Tyding og bruk
del eller avsnitt i bok, rapport eller liknande, ofte med overskrift
Døme
kome til siste kapittel i boka
;
boka er delt inn i kapittel
;
ho las dei fem første kapitla
som etterledd i ord som
innleiingskapittel
underkapittel
i overført tyding: del av ei utvikling, forhold,
livsløp
eller liknande
Døme
eit avslutta kapittel i livet
munkane
eller
prestane i eit kloster
eller
ei kyrkje
;
styre for ein kyrkjeleg orden
som etterledd i ord som
domkapittel
Faste uttrykk
eit avslutta/tilbakelagt kapittel
noko ein har gjort seg ferdig med
minna var eit avslutta kapittel
;
å betale tv-lisens er eit tilbakelagt kapittel
eit kapittel for seg
noko heilt spesielt
feiringa var eit kapittel for seg
eit mørkt kapittel
ei vond hending eller sak
eit mørkt kapittel i kolonihistoria
;
sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
eit sørgjeleg kapittel
ei tragisk historie frå byrjing til slutt
avisa kalla reforma eit sorgens kapittel
Artikkelside
mørk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
myrkr
Tyding og bruk
som er utan lys
;
lite
eller
ikkje opplyst
;
motsett
lys
(
2
II
, 2)
Døme
mørke haustkveldar
;
det blir tidleg mørkt
;
det var stummande mørkt i kjellaren
;
eg må gå før det blir mørkt
om farge: som nærmar seg svart
Døme
ho hadde mørkt hår og brune auge
;
eg liker best mørke fargar
;
dei fleste hadde mørke dressar i gravferda
;
det kjem mørke skyene inn frå vest
brukt som
adverb
:
han er mørk blond
;
vi har kjøpt ein mørk grøn sofa
om lyd: som ligg lågt på toneskalaen
;
djup
(
2
II
, 3)
,
grov
(
3
III
, 4)
Døme
mørke og lyse tonar
;
han har ei mørk røyst
alvorleg
(2)
,
dyster
,
håplaus
(1)
;
trist
(2)
Døme
mørke utsikter
;
eit mørkt punkt i historia
;
forskaren teikna eit mørkt bilete av framtida
;
vi prøver å halde motet oppe, sjølv i dei mørkaste stundene
brukt som adverb:
det såg mørkt ut for henne
;
dei såg mørkt på framtida i bransjen
ukjend
(1)
,
gåtefull
;
uopplyst
(2)
Døme
den mørke mellomalderen
Faste uttrykk
eit mørkt kapittel
ei vond hending eller sak
eit mørkt kapittel i kolonihistoria
;
sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
Artikkelside
myose
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
mys
,
genitiv
myos
, ‘muskel’ og
-ose
Tyding og bruk
hard, oppsvollen og vond muskel eller muskelgruppe
Artikkelside
mørkemakt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vond
makt
(6)
Døme
kjempe mot mørkemaktene
Artikkelside
luktfjernar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
middel som fjernar eller dempar vond lukt
Artikkelside
lukt
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukt
,
frå
lågtysk
, opphavleg ‘luftstraum’
;
same opphav som
luft
og
loft
Tyding og bruk
(eigenskap hos stoff i gassform til) påverknad på luktecellene
;
duft
(1)
,
ange
(
1
I)
Døme
lukta av nysteikt brød
;
det er ei vond lukt her
;
lukta reiv i nasen
som etterledd i ord som
godlukt
matlukt
skitlukt
luktesans
Døme
miste lukt og smak på grunn av forkjøling
Artikkelside
hodjevel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvinneleg djevel
vond eller listig kvinne
Artikkelside
heks
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
hex
,
av
tysk
Hexe
, truleg
opphavleg
‘skogvette’
;
samanheng
med
hage
(
1
I)
med
tyding
‘gjerde’
Tyding og bruk
om eldre forhold: kvinne som ein trudde stod i samband med djevelen og kunne øve trolldom
;
trollkjerring
(2)
Døme
ho vart brend som heks
vond, stygg kvinne
Døme
ho er ei retteleg heks
Artikkelside
mage
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
magi
Tyding og bruk
sekkforma utviding av fordøyingskanalen
;
magesekk
Døme
kua har fire magar
som etterledd i ord som
bladmage
nettmage
løypemage
samnemning for magesekk og tarmkanal
Døme
ha vondt i magen
;
luft i magen
fordøying
;
avføring
Døme
ha dårleg mage
;
treg mage
;
hard mage
;
laus mage
forside av overkroppen mellom brystet og underlivet
;
vom
(2)
,
buk
(2)
Døme
liggje på magen
;
mage og rygg
;
gå med bar mage
utbuling av
magen
(
1
I)
, særleg på grunn av fedme eller graviditet
;
(stor)
vom
(2)
Døme
ein gammal mann med mage
;
ho har barn i magen
i
overført tyding
: område i mageregionen der ein tykkjest merke kjensler som spenning, uro
og liknande
Døme
kjenne eit sug i magen
;
det kriblar i magen
;
det knytte seg i magen
;
gå på skulen med ein vond klump i magen
Faste uttrykk
gå med ein … i magen
ha ambisjonar om å bli (det nemnde)
gå med ein skodespelar i magen
ha is i magen
vere kald og roleg i ein kritisk situasjon
;
ikkje miste fatninga
;
halde hovudet kaldt
ha sommarfuglar i magen
ha ei kriblande kjensle i magen fordi ein er spent
;
vere nervøs
på tom mage
utan å ha ete
arbeide på tom mage
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100