Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

grøntområde, grønområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ope, ubygd område med gras, tre og annan vegetasjon i by eller tettstad;

grøntareal, grønareal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

areal med grøntanlegg eller naturleg vegetasjon i by eller tettstad

grusete

adjektiv

Tyding og bruk

som er dekt med grus (1;
som inneheld grus
Døme
  • grusete strekningar med fattig vegetasjon;
  • skia vart øydelagde av grusete snø

ørken

substantiv hankjønn

Opphav

dansk, bokmål ørken; av aud

Tyding og bruk

  1. større område, særleg slette- eller høgland, som på grunn av lite eller inkje nedbør har særs avgrensa vegetasjon og dyreliv og er uskikka til bustad for menneske;
    Døme
    • golde, ugjestmilde ørkenar
  2. i overført tyding: tom, innhaldslaus del av tilværet
    Døme
    • ein ørken av vankunne;
    • kjenslelivet hans var ein ørken

vokster

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫkstr; jamfør vekst

Tyding og bruk

  1. det å vekse;
    Døme
    • vere hemma i voksteren;
    • apikal voksterjamfør apikal (2;
    • regulere vokster og feiting på grisen;
    • eit område i vokster;
    • ei næringsgrein i sterk vokster;
    • ei næringsgrein i sterk vokster
  2. Døme
    • liten, stor av vokster
  3. Døme
    • levande vokstrar;
    • tre, buskar og andre vokstrar

vekst

substantiv hankjønn

Opphav

truleg gjennom bokmål, frå dansk vækst; jamfør vokster

Tyding og bruk

  1. det å vekse;
    Døme
    • vere hemma i veksten;
    • apikal vekstsjå apikal (2, 1);
    • regulere vekst og feiting på grisen;
    • eit område i vekst;
    • ei næringsgrein i sterk vekst;
    • kunstnarleg, økonomisk, åndeleg vekst
  2. Døme
    • liten, stor av vekst
  3. Døme
    • levande vekstar;
    • tre, buskar og andre vekstar

gror

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gróðr; av gro (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • potetgror
    • i overført tyding:
      • groren til ny framgang
  2. spiring, groing;
    Døme
    • det kjem gror i kornet;
    • stå i gror
  3. Døme
    • groren står fint i år

frost

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt frost nøytrum; samanheng med fryse (2

Tyding og bruk

  1. temperatur under 0 °C;
    særleg om temperatur i luft, vegetasjon eller i bakken;
    temperatur da vokstrar frys eller tek skade
    Døme
    • potetene toler ikkje frost;
    • det var frost i natt;
    • vere ute i frost og sno
  2. frosen mark;
    Døme
    • kome frost i jorda;
    • køyre på frosten
  3. kuldekjensle i eller på kroppen
    Døme
    • han fekk frost i seg der han stod;
    • skjelve av frost
  4. i overført tyding: kulde (2), avvising
    Døme
    • det var frost i blikket

buskete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med lange, tette, samanfiltra hår, fjør eller liknande
    Døme
    • buskete augebryn;
    • buskete skjegg;
    • ein katt med buskete hale
  2. med mange buskar eller liknande vegetasjon
    Døme
    • buskete småskog

alpin

adjektiv

Uttale

alpiˊn

Opphav

av latin alpinus ‘frå Alpane’

Tyding og bruk

  1. som gjeld, kjem frå Alpane eller andre fjellstrøk
    Døme
    • den alpine sona;
    • alpin vegetasjon;
    • alpine busetjingar
  2. som gjeld (stor)slalåm og utfor på ski
    Døme
    • alpin skisport

Faste uttrykk